(Ebba, 15. Jan 2018, St. Georges Town, Grenada)

Bading, rastafletter, masse handling, restaurant, sukkerfrie dager og kokende varme. Ja alt det handler dette innlegget om.

Nå er det en stund siden sist jeg skrev. Jeg har mye å fortelle, så det er bare å lene seg godt tilbake. Vel, etter å ha seilt noen timer kom vi til den vakre øya Grenada. Grenada ligger helt syd i Karibien. Hovedstaden er St. Georges Town og ble et selvstendig land i 1974.

Tuva og jeg kom på en liten “lek”. Den går ut på å prøve og ikke spise sukker på to uker. Vi gjør det selvfølgelig bare for gøy, og for å teste hvor sterke vi er når vi har et mål som skal utføres. Nå er det en uke igjen, og det har gått ganske bra. Men innimellom kan man slite litt når de voksne har god drikke, og Tiril og Albert har noe jeg bare suger etter å smake på. Selv sitter du med et glas vann…..

For ikke så lenge siden var vi på en fantastisk fin strand, med hvit sand og grønne palmer. Jeg har hatt rastafletter en gang, og for de som har hatt det før så vet dere at det er utrolig gøy. Jeg har mast om det en stund nå, og ble kjempeglad da en dame lurte på om jeg ville ha rastafletter. JIPPI!!!

I morgen drar vi til Los Roques som ligger i Venezuela. Det tar ca 2 døgn. Så klart må vi handle mye, rettelse KJEMPEMYE! Vi brukte hele dagen i land, for å handle mat for 10 dager, fordi dit vi skal finnes det ingen steder vi får kjøpt mat. Tenk så mye mat vi må handle når vi skal seile i 3 uker. Å gå rundt i alle slags mulige matbutikker i kokende varme og sitte i taxi fra sted til sted høres vel ikke så veldig gøy ut. Men merkelig nok er det spennende å se på alle de forskjellige matvarene ikke har hjemme, og på alle forskjellige mennesker. Har dere noen gang tenkt over alle de milliarder menneskene som lever på jorda, og at INGEN ER LIKE! Dere skulle sett båten. Den ser ut som en liten matbutikk 😁.

Det beste er at jeg vet at når jeg legger meg i dag, vil jeg våkne i morgen tidlig av at båten gynger. For da har vi nemlig allerede begynt å seile. Å våkne på den måten er det beste som finnes. Som oftest ligger jeg litt og tenker stille for meg selv i lugaren før jeg går ut til de andre. Så får jeg noe jeg kaller mamma-mat fordi det bare er sånn god og sund mat bare mamma lager, og håper på å ikke bli sjøsjuk 😉.

I neste innlegg skal dere få lese om Venezuela, men det tar nok en liten stund. For vi blir sannsynligvis uten mobil og nett et par uker.

Rastafletter

Albert handler mat

(Albert 10. jan, St. Georges Town, Grenada)

I går så ble alle heiset opp i masta på seilbåten.

Men ikke fisken Gunn hun lå på havets bunn med åpen munn. Neida, jeg bare tulla.

Det er mye skumlere en det ser ut som å bli heiset opp. Når vi skulle opp måtte man ha på seg en type stol. Den type stolen var festet til et tau i toppen av masten. Når jeg satt der oppe så tenkte jeg på hvordan dere har det hjemme. Hvis dere har friminutt nå så savner jeg å løpe ut fra klasserommet ned på grusbanen og spille fotball med dere. Når jeg så ut over vannet og de andre båtene rundt oss fikk jeg en deilig følelse og det kilte litt i magen for det var litt skummelt. Å se ut over øya var noe helt spesielt, å se ned på de andre å tenke ha! Ha! Ebba er mindre en meg jo. Jeg må innrømme at jeg savner å henge med gutter som er på min alder.

Når alle hadde vært en gang opp i masten så badet vi alle fire. Det var gøy å hoppe fra baugen. Under vann så vi masse små fisk å tidligere på dagen var det fem småfisk som hadde landet opp i jolla. Meg og Ebba slipte fri den ene og vi tok vare på to stykker som jeg kalte for Håvar og Emmet.  Vi la de i en bøtte. Ebba kastet ut Håvar og Emmet, da ble jeg litt sur. De to siste så pappa i jolla når han skulle over til den andre båten å fikse noen greier sammen med Thor- Kristian i den andre familien. Det var midt på dagen så de hadde dødd av varmen (stakkars)

Takk for at dere leste det fans. Klem fra Albert!

(Skrevet av Ebba, 9. januar. Chatham Bay, Union Island, St. Vincent & Grenadinene)

7. januar har pappa bursdag. Vi sto opp tidlig på morgenen for å vekke han. Problemet var bare at det er han som er den som står opp først, så vi måtte gjøre en avtale med han om at så fort vi sto opp skulle han gå og legge seg igjen. Litt teit kanskje men det funket bra. Så der sto vi i den lille båten litt halv trøtte og pyntet opp med ballonger og gaver, kopper og krus. Ja for når det gjelder bursdag i Mauland- familien strekker vi oss så langt det går i en liten båt for å gi bursdag barnet en fin opplevelse. Like etter åpning av de få gavene vi hadde og en kake som jeg tror ingen likte noe særlig fikk pappa en liten bursdags melding fra den andre båten på VHF radioen. Altså jeg har ikke hørt bedre rim på år og dag, slik var bursdagsdiktet: Kjære Karl- Ludvig på C’est si bon, nå som du har bursdag å sånn har vi skrevet ett lite dikt får å unngå en masse konflikt. Ebba og Albert er heldige som har, Karl- Ludvig Mauland som sin far. Vi er heldige også vi, for du er jo alltid blid. Du er også veldig lur, når vi skal på seiletur. Håper du får en fin fin dag, vi skal spille på ditt lag. En hilsen fra Kea har du fått, håper du synes den var flott.  Tenk at det var de som hadde funnet på det 😉.

Senere på dagen snorklet vi litt ute på revet, vi så en del fargerike fisker og noen fine koraller. Det ble ikke like stort ut av det som det jeg hadde håpet for å si det sånn. Vi så kun skilpadder fra båten, eller bortsett fra mamma som var så heldig at hun fikk dykket med dem.  Etter det fant vi ut at å ligge her var rett å slett ikke mulig. Det var kjempe masse bølger, det var som om at vi var ute på havet, ikke lå på anker. Det var nesten vanskelig å komme seg ned i jolla. Vi flyttet oss til et litt roligere sted hvor det i alle fall gikk an å gå i båten uten å velte tre ganger bare av å komme seg fra doen til lugaren.  Jeg må nesten bare fortelle dere om den fantastiske fine dusjen vi har fått. Vel det er en utedusj med ferskvann som det som oftest  er varmt vann i. Jeg mener, finnes det noe bedre en det når man er ute på havet? Det er jo begrenset hvor mye vi kan bruke den siden vi ikke har alt det vannet vi skulle ønske. Da vi skulle på restaurant for å feire pappa litt ekstra dusjet Albert og jeg, har dere noen gange kjent på den følelsen av å være helt ren? Uansett ble det en fin kveld med masse god mat. Jeg fikk for første gang smake på red snapper. Like før vi skulle dra til båten igjen hadde mamma med seg tomtebluss eller som sikkert dere kaller det, stjerneskudd. Alle fikk hver sin og så tente vi på og ønsket oss noe. I det øyeblikket alle sto der på stranden med ett lys i hånden, fikk jeg en god følelse jeg aldri har følt før. Som om ett lite lys ble tent inni meg og jeg bare visste at det aldri ville bli slukket.

Vel nå har skolen kommet i gang og jeg sitter faktisk og skriver dette i norsk timen imens Albert har engelsk inne med mamma. Rart nok er det faktisk veldig fint å ha mamma og pappa som lærere. Det er veldig greit å bare ha Albert og meg i klassen også, for da kan vi gå i vårt tempo og trenger vi hjelp er det bare å si ifra. Jeg ville ikke kalt det privat skole, mer en klasse med få elever 😊.

For å være ærlig begynner jeg faktisk å savne Norge og alle dere der hjemme. Det er et veldig annerledes klima og orden på ting her nede men jeg er sikker på at jeg vil venne meg til det. Hver morgen kommer det masse båter rundt og selger ferskt brød eller frukt. Det kom faktisk en båt her i stad.

Fortsett gjerne å følg med på bloggen så skal vi legge ut så ofte vi kan.

Albert i buskaset på Tobago Cays.

Bursdagsmiddag i Chatham Bay.

Bursdagsfrokost i båten.

Etterlengtet ferskvannsdusj.

Ebba på Tobago Cays.

Ebba på Tobago Cays.

Skilpadde på Tobago Cays.

Gjengen lager sandslott.

Denne så litt utdatert ut. Dinosaur?

(Ebba, skrevet 3. jan, Rodney Bay, St. Lucia)

I går ( 2 jan ) var hele gjengen på ekspedisjon. Den startet allerede klokka 9 på morgningen da vi ble hentet av en liten båt som tok oss til en havn. Det var ikke så lang tur, men fortsatt lang nok til å kunne få sett oss litt rundt. Ved havna var det mange mennesker som solgte ting. Det var som ett lite marked. Dessverre kjøpte vi ingenting. Etter en liten stund kom taxien. Den var veldig stor, jeg tror det var plass til 11 i den hvis jeg husker riktig. Den var avkjølende og luktet som ny bil. Det var jo en stor lettelse siden vi skulle sitte der i tre kvarter. Under turen stoppet vi ett par ganger for å trekke litt frisk luft. Da vi endelig kom fram luktet det promp. Vi hadde nemlig kommet fram til midten av en vulkan. Det kom en slags illeluktende røyk som luktet som råtnede egg blandet med muggost som har gått ut på dato. Gassen var giftig og derfor var det nok beroligende for alle da guiden sa at jo mere det luktet jo mindre konsentrasjon var det, altså siden det luktet så mye var gassen IKKE farlig for oss å puste inn. Denne vulkanen hadde ikke hatt utbrudd på over 200 år og lavaen lå 1000 m under bakken. I kildene var det 100 grader, det hadde gått an å koke egg der, men med den fargen på vannet var ikke akkurat det så fristende. Ekspedisjonen fortsettet. Taxien ventet på oss på det avtalte stedet bare at denne gangen var ikke akkurat taxien så veldig avkjølende. Vi kjørte til en foss. Fossen rant ned i ett lite kjern hvor det gikk an å bade. Det var kjempe gøy og koselig å stå under fossen. Vannet var kaldere men det beste var at det var helt ferskt. Å bade i ferskvann er jo ikke akkurat noe man gjør hver dag 😉

Etter det var det ikke så veldig mye mer interessant som skjedde så dere skal få slippe å høre om det =-)

Da jeg våknet i dag hadde vi allerede begynt å kjøre til ett nytt sted. Selv om jeg sov en god stund var det fortsatt nesten 7 timer igjen av turen. Vi skal nemlig kjøre i 12 timer i dag. Når jeg skriver dette er det ikke så lenge igjen. Bare to timer eller noe. Det beste som har skjedd i dag er at for ikke så lenge siden så vi DELFINER! Det er første gangen jeg ser dem i virkeligheten. De var super mange og de svømte langs båten. Ikke jeg, mamma, pappa eller Albert trodde vi skulle få se dem så tidlig. Det var helt fantastisk. Den følelsen av å være nær ett så fritt og vakkert dyr på så nær avstand var helt utrolig. PS: Jeg hilste fra deg til delfinene Tiril 😉

Akkurat nå seiler vi forbi øya der den første filmen av Pirates of the Caribbean ble spilt inn. Det er jo litt kult da.

Håper alle fikk en fin dag på skole og jobb etter juleferien. Klem Ebba

Albert peker på St. Lucias kjente fjell: The Pitons (Petit Piton og Gros Piton).

Svovelrøyk og kokende jernsulfat i vulkanen.

Ebba og Albert i fossen

Albert i fossen

Under seilasen fra St. Lucia til Bequia fikk vi besøk av delfiner (tegnet av Albert).

(Albert, skrevet 2. jan i Rodney Bay, St. Lucia)

Først starta det med at jeg våkna, så spiste vi frokost. Men etter det tok vi jolla inn til en type strand for vi skulle klatre opp to store fjell! De store fjellene heter Pigeon Mountains.  Det var veldig enkelt i starten, men etter hvert begynte det å bli ganske bratt. På toppen av fjellet var det en borg hvor engelskmennene gjemte seg for franskmennene. For lenge siden dreiv de å skjøt på hverandre. Man   kunne gå inn i den borgen, alle barna gjorde det. Inni borgen var det et til rom som var helt mørkt, men det også var et vindu man kunne se ut av. Da fikk man masse vind på seg.

På toppen var det kjempefin utsikt. Etter at vi var ferdige å være på det fjellet skulle vi opp på et nytt fjell som var høyere. Da sa pappa at vi kunne ta førstemann opp for moroskyld. Nesten alle ble med, de voksne også. Det fjellet var mye brattere, og gjett hvem som vant …………….MEG. På toppen  møtte vi en annen familie som kom fra USA, de voksne pratet litt med dem. Etter det gikk vi ned og spiste lunsj, før vi kjørte til båten igjen.

På kvelden dro vi til en butikk med kjempegod kuleis. Hun som sto bak disken spurte ikke om jeg ville ha beger eller kjeks!!!!! Det gjorde hun som var der forrige gang (hun var mye bedre). For jeg må innrømme at vi hadde vært der en gang før. Nok av det. Hun som serverte nå glemte altså å spørre om jeg ville ha beger eller kjeks. Jeg sa at jeg først ville ha EN kule med pistasj og EN kule med jorbærsorbet. Hun ga meg TO kuler med pistasj. TO alvorlige feil altså. Den ene var at hun ga meg beger, og den andre var at det manglet en kule med jordbærsorbet. Etterpå ba jeg om kjeks, og da tok hun en kjeks og bare stappa ned i begeret. Tøft liv på seiltur 😉 Men det var godt like vel……så måtte jeg på do (som dere sikkert ikke bryr dere om). Når vi var ferdig i land så kjørte vi jolla til seilbåten, satt oss på dekk for å se på fyrverkeriet. Godt nytt år ja!

Eller, når jeg skriver dette har jo ikke klokken blitt tolv hos oss enda. Tvert imot, vi har akkurat stått opp 🙂 Snart begynner skolen, og helt likt som dere er det snart tid får oss å stå opp tidlig for enda en dag på skolen. Jeg har en god magefølelse. Det burde dere også ha. For jeg tror at det vil være noe lærerikt og fint i hver dag. Under her kommer Albert til å skrive litt om hvordan nyttårsaften ble for oss, så jeg har tenkt å skrive litt om det vi har opplevd hittil.

På fredager er det en slags fest med musikk og dans. Ja for å forklare det litt rettere er gatene en stor dans. Først var vi litt i tvil om vi skulle gå på det. Men så sa Janne at du 50 uker på å gjøre alt mulig annet men bare en sjanse til å oppleve et party i St.Lucia. Da var det ikke tvil lenger. Rundt om i gatene var det små boder som man kunne smake på masse forskjellig mat. Det luktet grill, kylling og sterke krydder overalt. Noe som gikk veldig innpå meg var å se alle de skadede og triste hundene som gikk rundt og ikke hadde det bra. Til slutt klarte jeg ikke se mere og tårene begynte å trille. Vi satte oss på en liten koselig restaurant. Etterpå danset vi til den høye musikken. Vi kunne ikke holde på så lenge fordi at vi barna var så trøtte. Stakkars Tiril, hun sto og sov hun.

Da vi kom til St.Lucia var vi faktisk de første båtene som registrerte oss her som IKKE er her fra. Det er jo ganske kult da !!! Jeg har fått spørsmål om jeg kan legge ut flere videoer på bloggen og filme hvordan det er å leve i båten. Jeg lover å prøve å legge ut litt mere etter at båten har blitt ferdig. Det er fortsatt ganske mye å fikse igjen og med det følger det masse rot 😉 I tillegg skrev jeg flaskepost her om dagen, så klart på engelsk. Jeg skrev litt om hva vi skal oppleve og at jeg savner alle dere der hjemme. Det vil være et bilde av den litt under her.

KANSKJE DET ER DU SOM FÅR DEN??!!

(Ebba 24 des)

God jul dere!

Som forventet ble julen her på Martinique annerledes enn vi er vant til hjemme i Norge, men vi gjorde det beste vi kunne med å skape vår egne lille jul her i båten. Med pappas syngende og dansende jule-lue, godteri i sokken, julemusikk døgnet rundt og familien i lugaren ved siden av meg, ble det faktisk litt julestemning. Vi har akkurat spist julefrokost, mamma ble fornøyd bare hun fikk sin gode gamle svenske(franske) juleskinke med sennep på. Her nede føler jeg så klart at snøen og grantrærne mangler. Det morsomme er at de solgte store poser med falsk snø og plastikk grantrær med snø på, ja, hele jule-pakka kunne du kjøpe her i butikkene. Men jeg tror vi satser på ekte snø neste år. Mandelen i  grøten manglet vi ikke for da mamma byttet ut mandelen med pecan- nøtt i yoghurten ble det en overraskelse likevel.

I kveld skal vi på restaurant med levende musikk å spise god mat. Vanligvis har vi besøk av besteforeldre, onkler, fetter og kusiner, men i dag blir det oss fire og så klart den andre familien vi skal seile med. Jeg har ingen forventninger for kvelden, bare å hygge seg med de man er glad i er vel det jula handler om. Som en venn av meg sa så handler ekte vennskap om å dele latter og minner. Så klart så er jo litt av meningen med denne turen å se hvordan andre her lever, så jeg er på topp og bare gleder meg til kvelden. Kos dere der hjemme og GOD JUL!

(Albert 23. des)

Nå har vi vært på Martinique i fem dager, og det er 23. desember, og det er kjempefint vær hver dag. Men det er noen ganger litt squall. I går kjøpte mamma noen sånne skumpølser som man kan bade med til Ebba og de to andre barna og meg. Det er kjempedeilig vann, og nå skal jeg fortelle litt om Martinique. Martinique er en stor øy i det Karibiske hav. Martinique hører til Frankrike. Det er 388 000 innbyggere. Hovedstaden heter Fort De France, med 94049 innbyggere i selve kommunen.

Litt om seilbåten vi bor i: Den heter C’est Si Bon som betyr: Det er så bra. Den er ca 41 fot. Ebba og jeg sover i lugaren helt foran. Mamma og pappa sover i lugaren på babord side, og den siste lugaren bruker vi til bagasje. Den har to store ratt. Den er veldig fin.

GOD JUL!!!!

Vi hadde en utrolig lang reise som ble annerledes enn jeg, mamma og Albert hadde tenkt. Det startet med at klokka ikke ringte kl.03.00 sånn som vi hadde trodd, derfor fortsatte vi å sove til klokka ble 4.00, da kom reddningen vår, nemlig at farmor ringte å lurte på hvor langt vi hadde kommet…Heldigvis rakk vi flyet som gikk 06.10. Pleier ikke å skje, typisk at det skjer i dag.

Når vi kom fram til flyplassen i Paris var det bare å spurte til bussen for å komme med den første som gikk, vi skulle nemlig til en annen flyplass. Vi hadde ikke hellet med oss og kom dermed på 3 buss. Tiden begynte å renne fra oss å stresset økte hos alle. Bedre var det ikke  at de franske lastebilsjøførene demonstrerte akkurat denne dagen og kjørte i sneglefart. Vel framme på flyplassen hadde vi kun 30 min til boarding. I all den stressen som oppsto og vår elendighet for fransk var det neste som skjedde at Tuva og jeg gikk oss bort, lang historie…Deretter kom politiet å evakuerte hele området p.g.a mistenkelig frakt fra noen. Alt gikk bra til slutt med god hjelp fra en koselig fransk familie og vi kjente at reisen begynte å snu. Vi kom oss på flyet og da vi landet i Martinique sto Tor Kristian og pappa og ventet på oss sammen med ett Karibisk jule kor som sang julesanger. Å våkne opp i lugaren med Albert ved siden av meg var den beste delen av alt. Den varme ganske tykke luften med en svak bris i ansiktet, lyden av bølger som slår imot båten og det å sitte ute i bare truse og t-skjorte å se på at solen står opp sammen med de jeg elsker mest av alt, det er ingenting som kan slå den følelsen.

For å avslutte dette innlegget vil jeg takke for alle klemmene og tårene jeg fikk ha med dere før vi dro. Takk for alle de fine og morsomme gavene forresten, ble helt rørt. Albert og jeg har snakket masse om at vi kommer til å savne alle dere hjemme i Norge så utrolig mye og at vi er så utrolig takknemlige for det vennskapet vi har knyttet til dere, vi ses om ett år kos dere masse og lev livet så lenge så går tiden fortere 😉

Albert 9 år og Ebba 11 år på seiltur over Stillehavet. Desember 2017 til desember 2018.

(Albert) YO! Folkens. Vi skal ut på en fantastisk reise i et ÅR, på en seilbåt! Men vi skal selvfølgelig være innom masse øyer. Og vi skal ha skole om bord. Også er det en annen familie som også skal bli med på reisen. Men begge familiene har en båt hver, og det er ganske kjekt for hvis det skjer noe med den ene båten, så kan man flytte inn i den andre. Og det er fire i hver familie, to barn og to voksne. Den andre familien kan dere lese om her: keablog.no

(Ebba) Okay. Jeg heter Ebba og er 11 år. På denne bloggen skal vi skrive litt om steder vi skal være, tanker, opplevelser og ikke minst minner. Denne bloggen ble til slik at dere kan få følge litt med på turen vår om dere har lyst. Det kommer til å bli masse bilder, og vi kommer til å skrive litt om hvordan det er å ha skole i båten, og ha mamma og pappa som lærere. Denne bloggen kommer nok til å være litt av norsktimen. Og noe kommer til å bli oversatt til engelsk, for å få med det også. Venninnen min (som vi også skal seile med) skal også ha blogg. Den heter keablog.no. Følge gjerne litt med på den også.