Framme på Fatu Hiva!

(Ebba, Fatu Hiva/Marquesas, mai 2018)

img_2477

Fantastisk natur på Fatu Hiva.

Da har det skjedd! Vi har seilet 3 uker over Stillehavet. Det var så fint å se land igjen. Selv trodde jeg at det ikke ville bli så veldig rart å se land igjen, altså vi har jo sett det før, men der tok jeg feil. Det var helt fantastisk. Fatu Hiva er en liten vulkanøy med masse høye fjell og palmer. En av de første tingene vi gjorde var å bade. Vannet var varmere enn det det noen sinne har vært. HELT LUNKET! Og kjempe deilig å bade i. Det føltes så rart å bevege seg i vann.

Vi kastet anker inni en liten bukt, hvor det blåste ganske mye for å ha så høye omgivelser rundt. Da vi endelig sto stille kjente jeg fortsatt at jeg satt og vugget litt fram og tilbake. Det ble ikke bedre av å gå i land. Alle gikk og vaiet litt hit og litt dit. Da vi steg i land fikk jeg tanken av da Thor Heyerdahl gikk her, kanskje på akkurat denne stien for flere ti-år siden. Tenk å dra på bryllupsreise til en så fin øy, bygge seg ett hus av palmer langt inni jungelen, og leve der kun av mat og redskaper de fant i jungelen. Da får man en tanke av at dette ikke ble det siste man så av han. Og helt riktig. Thor Heyerdahl fikk nemlig ideen av hvordan de første menneskene på Marquesas kom seg hit, de må jo ha kommet fra ett sted. Han trodde at de kom med strømmene fra Peru. Det var det ingen som ville tro. Så han fant ingen annen måte og bevise det på enn å faktisk gjøre det selv. Alle har vel hørt om reisen hans. At han bygget sin egen flåte av balsa-tre, fikk med seg noen menn og dro på sin lange ferd fra Peru. Han kom i land på Raroia, og jeg er ganske sikker på at det ikke var mange som tvilte på han igjen. Ganske fantastisk, eller hva?!

Det er en bitteliten landsby med maksimum 50 personer til innbyggere. Man kunne lukte bål på lang avstand og det var så fint å endelig se den andre båten igjen. Hver morgen når jeg våkner opp i stillheten i den varme trygge senga mi, og treffer på mamma, pappa og Albert som allerede har stått opp, setter jeg meg ned og ser på det stille, fredfulle havet, og midt oppi alt er det noe som vekker meg ut av tankene. Nemlig et veldig svakt bææææ langt der oppe i fjellene. Bedre kunne man ikke fått det.

img_2494

Høye palmer på Fatu Hiva.

Ved havna sto damene og ventet på oss for å bytte varer. Vi hadde tatt med oss litt av vert, spesielt sminke, fiskekroker, sko, barneklær og den slags var veldig populært. Ettersom vi ikke hadde noe frukt igjen etter ett så langt strekk, var det det vi byttet mot. Vi fikk bl.a. store grapefrukter, men disse var mye søtere enn grapefrukt å kaltes «pamplemousse». Ganske merkelig navn, ikke sant. Byttehandel, sånn som vi gjorde nå, gjør man kun noen veldig få steder. Derfor er det veldig spesielt når man først gjør det. De på denne øya hadde jo så klart det meste, men ingen sier vel nei takk når du får ett tilbud om ting du ikke kan få tak i.

img_2517

Tikier finnes overalt på Fatu Hiva. Vi kjøpet en liten en som souvenir.

Det fantes kun noen få hus, en liten butikk/ kiosk med alt av det du trenger, melk, smør, mel, jus og den slags. I tillegg til en båtbrygge og en skole var det en kirke her også. Så i går (torsdag 10 mai) dro vi til kirken. Siden det var Kristihimmelfarsdag var det ett litt ekstra stort nummer der. Alle innbyggerne hadde kledd på seg sin fineste stas, og damene hadde tatt blomster i håret. Du skulle hørt dem synge! Selv om vi ikke forsto ett eneste ord dem sa, ja det hørtes nesten ut som tullespråk for oss nordmenn. Uansett da de dro til midt i sangen og alle sang på likt som i ett kor var det så vakkert. Damene med så lys røst og mennene med så mørk. Jeg hadde aldri i min ville fantasi klart å synge det, og i vertfall ikke husket teksten 😉.

img_2515

Alle hilste på presten etter gudstjenesten.

Senere på dagen gikk vi en lang, lang, laaaaaaang tur opp til ett fossefall. Det var virkelig noe de fleste sa vi burde gjøre, så vi kunne jo ikke gå glipp av det. Vi gikk først på veien forbi masse høyt grass og mangotrær. De var veldig høye så det var umulig å få noen der oppe fra. Heldigvis for oss fant pappa en helt fin en på bakken. De var mye mindre enn de man får kjøpt i butikken hjemme så det eneste vi trengte å gjøre var å skrelle av mangoskallet. Helt fin inni, og så søt og saftig. Nam, nam NAM! Så der gikk vi og spiste på en mango på vei til noe vi ikke visste hvor var.  Vel videre måtte vi gjennom en stim av mygg og en veldig tett «jungel». Vi gikk en og en for noen ganger var det så smalt og bratt at jeg tenkte det kanskje var på tide å snu. Men neida, vi fortsatte framover i varmen. Etter en stund da jeg sikkert hadde spurt pappa hvor langt det var igjen 50 ganger, så vi det, tro det eller ei men vi fant fram.  Det var som glitter som drysset nedover en høy bratt fjellvegg ned i ett lite kjern. Vi var de eneste der, og jeg fikk virkelig følelsen av paradis. Vi badet en stund før vi bestemte oss for og gå tilbake. Hele veien gjennom «AMAZONAS» jungel 😉.

img_3976

Vi badet i et fossefall på Fatu Hiva.

Det gikk ikke mange dager før vi måtte si hade til Fatu Hiva. Neste stopp er nemlig NUKU HIVA! Det paradiset vil dere få høre mere om i det neste blogginnlegget.

Da skrives vi snart.

 

 

Tre uker på havet

(Albert, overfart fra Galapagos til Marquesas, april 2018)

Nå sitter jeg midt ute på Stillehavet og skriver dette innlegget. Når jeg ser rundt båten ser jeg bare masse vann, ja, bortsett fra den andre båten da. Denne treukers seilasen er jo det lengste strekket som du sikkert vet. Dette strekket er noe helt spesielt faktisk når vi sitter her tankefulle og bare nyter livet. Dere tenker sikkert: 3 UKER UT PÅ HAVET!! Er du serr eller? Men for oss har jo det blitt en vane, og når vi tenker på det, så er det jo kjemperart, her sitter vi. Denne seilasen har vi snakket om mye, og nå er vi her faktisk. DET er kult å tenke på syns jeg. I dag tenkte jeg at jeg skulle snakke litt om nattvakter, stemning om bord, litt seilteorier og noe småting. Men i dag er deres lykke dag, for i dag skal dere nemlig, (TROMMEVIRVEL) få lese nok en gang et innlegg fra Albert Ludvig Mauland!!! Vo ho! Yeyh!

img_2453

Ebba spiller gitar.

Om bord på en båt er det viktigste stemningen. For hva skulle man f.eks gjort midt ute på Stillehavet uten musikk! Albert-batteriet går på musikk, kos, chill og lek.  Jeg er på en måte DJen om bord som setter på musikk, og danser løs. Vi hører veldig mye på musikk og det får opp energien litt. Jeg takker deg for det Bruno Mars. Det er så forferdelig å ikke ha musikk så det gidder jeg ikke å tenke på en gang.  Tenk å ikke ha FANTASI. Da kunne man ikke sett figurer i skyene, man hadde ikke hatt noen kule ideer til hva man kan gjøre ombord. Hvis vi ikke hadde hatt fantasi hadde vi kanskje ikke hatt den bloggen her! Fantasi er viktig skjønner du. Jeg er veldig fornøyd med stemningen om bord her, alle er stort sett glade, og ingen har kastet opp, vi har faktisk så vidt vært kvalme.  Hver dag har barna blidt enige om å ha en samtale på VHFen (VHF ER EN TYPE WALKIE TALKIE SOM MAN KOMMUNISERER MED ANDRE BÅTER) i mens vi seiler i tre uker. Der forteller vi litt gåter, vitser, hvordan man har det og om man har fått fisk. Det syntes alle var en god ide. Det kaller vi barnas time. Det er veldig gøy sånn at vi kan kommunisere med hverandre, fordi det hadde vært litt kjedelig og ikke snakke med dem på tre hele uker.

img_2432

Barnas time på VHF kl 15:30 hver dag.

Mamma og pappa har nattvakt på natten så da må jo meg og Ebba også prøve😉.  Okay, det var midt på natten og jeg sov som en stein, så kjenner jeg noen som stryker meg litt forsiktig på ryggen. Øynene mine sto på vid gap og glipper litt når jeg er i ferd med og våkne. Å da kommer jeg på det, JA! jeg skall jo være oppe på natten sammen med pappa og ha nattvakt. Da fyker øynene mine rett opp og jeg hopper opp av sengen og gir pappa en varm klem. Dette hadde jeg gledet meg til så jeg går rett bort til kosebuksa og genseren min, drar den på meg og knipser på meg vesten. Pappa tar med fleeceteppe og jeg tar med meg en goodybag som mamma og pappa hadde lagd til meg med godsaker i, da ble jeg veldig glad. Vi hadde lastet ned en batman film som jeg og pappa så sammen, den hadde vi planlagt og se. Det er så deilig å ligge ute på havet i pappas armkrok og gni seg inn i flisteppe i mens meg og pappa koser oss med en twix. Etter vi var ferdige med filmen snakka vi en stund, og nå hadde pappa sett at jeg hadde vært oppe i to timer allerede. Pappa lurte på om jeg skulle gå og legge meg snart, han tenkte at jeg kunne bli veldig trøtt i morgen, men vi satt litt lenger og koste oss. Men etter vært ble jeg litt trøtt så jeg gikk ned sammen med pappa og sa god natt. Det var kjempe koselig å sitte sammen med pappa ute i mørket og ligge og slappe av i mens man hører på det vuggete vannet som plasker etter en bølge. Båten vugger frem og tilbake og du ligger og nyter.

img_2436

Nattevakt med pappa.

Neste nattvakt var jeg sammen med mamma for å se soloppgangen. Jeg fikk en varm velkomst med varm te og mamma. Teen smakte en liten dæsj med bringebær og kjærlighet. Når soloppgangen først kom var det som og se rett inn i et paradis. Himmelen var helt gul og rød og kjempevakker, og en liten glødenes kule kom opp mellom skyene. Det ble ekstra fint med skyene som lo litt foran sola men jeg kunne se et lite glimt av sola som tittet frem bak de klumpete skyene, og plutselig var solen helt oppe.

img_3746

Ebba på nattevakt.

På skolen en dag, skulle vi skrive et dikt, og jeg vil dele diktet mitt med dere😉. Håper dere liker det.

HAGEN

Hagen vår er stor og blå,

Den har en seilbåt på.

Hagen vugger rundt i alle land,

Hagen bruser inn mot strand.

Hagen vår, er havet.

 

Jeg tenkte dere kunne lære litt om båt i dag, og hvis du kan det, later du som om du ikke kan det, capiche. Det er bra, her kommer litt seilteorier. Metallrekkverket akter på båten heter pushpit. Metallrekkverket i baugen heter pullpit. Bak på båten heter akter, forut på båten heter baugen. For at masten skal stå må den ha vaiere. Vaiere bak på båten heter akterstag, vaiere forut på båten heter forstag. Vaiere på siden av båten heter vant. Nord er 0 grader, sør er 180 grader, øst er 90 grader og vest er 270 grader. Når vinden kommer fra siden heter det slør, når vinden kommer bak fra heter det lens, når vinden kommer forfra heter det kryss. FØLG NØYE MED PÅ ALBERTS SEILTEORIER!! Fortsettelse følger i neste blogginnlegget til meg …… Vent! Under noen av seilteoriene kommer det røde streker, ser ut som PCen så vidt kan noe om seiling. Det er godt du kan litt nå da😊.

img_2500

Firfislen Jimmy mønstret ombord på Galapagos, og hjelper oss å holde fluer og kakerlakker borte fra båten.

Tusen takk for at dere følte med på bloggen vår, eller for å gjøre det litt morsommere sier jeg det på alle språk jeg kan. TAKK(norsk), TACK(svensk), DANKE(tysk), MERCI(fransk), GRACIAS(spansk), THANK YOU(engelsk), TAK(dansk), MAURURU(fransk polynesisk), GRAC

Matlaging til Sjøs

(Ebba, overfart fra Galapagos til Marquesas, april 2018)

Dette blogg innlegget vil handle om mat om bord, hvordan vi oppbevarer den, hvordan vi får tak i den og hva vi spiser. Jeg håper spesielt at Tone Marie leser dette, hun er nemlig mat&helse læreren min, og jeg savner virkelig timene hennes. Jeg lager litt mat ombord, men det er litt vanskelig når du ikke kan sette fra deg en stor skål med mel uten at den velter utover hele bordet😉.

img_3359

Kakelaging til havs

Nå har vi startet på vår 3 ukers reise til Marquesas. Det at vi skal være ute på vannet uten ett eneste glimt av land i tre uker skremmer meg ikke like mye nå som det gjorde første gangen jeg hørte om det.

På fredag er det 4 måneder siden vi satte oss på toget på vei til Gardemoen. Vi har sett og opplevd så mye rart, og kan ikke vente med å komme fram til Marquesas. Det jeg har glemt å fortelle om er jo alle disse fantastiske nye smakene vi får rundt om i verden. De nye kulturene, de store opplevelsene man kan få med mat og hvordan vi oppbevarer maten i ett så langt strekk. Mat for meg betyr så mye. For meg blir det ingen julaften uten pappas ribbe og farmors medisterkaker, eller noen påske uten morfars sill 😊. Tenk alle de små minnene du kanskje aldri tenker over. Alle de lørdagskveldene med godteriskålen i fanget, favoritt TV programmet ditt er på, og du sitter så tett i tett med de du elsker mest i hele verden. Eller på de trøtte morgningene da pappa eller mamma kommer og vekker deg alltid ti minutter etter at klokka har ringt og du kommer ned til 9 timen på radioen og lillebror sitter og stirrer ned i cornflakesen som allerede har blitt bløt. Også i sommerferien når du ligger og drar deg til frokosten står på bordet, og vi løper ned til kiosken med tretti kroner i hånda, for å kjøpe ferske rundstykker. Så kommer du hjem og pappa står og koker egg i den rutete pysjbuksa si, og alle digger til reiseradioen.

Maten er viktig hjemme, men også ute på havet. Når du er ute i tre uker blir det ikke like mye chips på fredagene eller like mye godteri på lørdagene. Vi har ingen butikker med smågodt du kan gå og plukke. Derfor er det viktig med noen høydepunkter. Det er stas når man får taco til middag. Spesielt når du ikke har smakt det på en måned. Noen få ganger har vi en liten fika på dagen. For eksempel på mammas bursdag. Bare litt pulversaft og en kjeks setter på deg ett smil som ikke forsvinner før solnedgang. I går hadde jeg min første nattvakt. Pappa vekte meg klokka 24.00, så var planen at jeg skulle prøve å sitte oppe til 04.00, men når du ikke klarer og sitte oppe til klokka 24 på nyttårsaften før du er 11 år, er det vel ikke så merkelig at du ikke klarer og holde deg våken så mye lenger enn 1 time.  Uansett, mamma hadde laget en liten goodie bag til meg. Da jeg oppdaget at det lå en twix der (min favoritt sjokolade) var det den som røyk først. GULLFUNN😊!!! Jeg mener det, jeg har ikke smakt det på en evighet.  For det meste satt jeg og leste og håpet tiden kunne gå fortere, men når du titter ned i vannet, og ser morild som glimter i måneskinnet med en halv sjokolade i hånda virker ett minutt som en halvtime.

 

Vi har med ufattelig mye mat på en sånn tur. Det er mat overalt, selv under gulvplankene er det mat og drikke. Det finnes en litt spesiell måte vi må oppbevare maten på. Det meste av pålegg som for eksempel gulost, skinke og salami vakuumpakker vi slik at det holder seg lenger. Jeg trodde aldri at en vakuumpakkemaskin kom til å bli noe av lasten ombord, men den har hjulpet oss veldig mye i det siste. Vi har to store vanntanker med oss. De rommer ca. 200 liter hver. Jeg vet hva du tenker: Det er vel alt for lite på en familie på fire, og du har rett. Det er for lite. Hemmeligheten er at vi har med noe som kalles en WATER MAKER. Den lager ferskvann ved å sile saltvann mange, mange ganger. Den kan lage rundt 40 liter ferskvann i timen, så den har vi også hatt veldig mye bruk for. Greia er at den tar mye strøm. Strømmen får vi gjennom og gå for motor, eller fra solcellepanelene vi har på taket av båten. Det jeg prøver å forklare er at alt går rundt. Vi trenger VANN, det får vi av WATERMAKEREN, den trenger STRØM, det får vi av og gå for MOTOR, motoren trenger DIESEL 😉.

Frukt og grønnsaker henger vi i store nett. Vi har to store ute, og ett inne som dingler over sofaen. Vi handler frukten på fruktmarkeder. Det er ikke overalt de har det, som oftest bare i små byer, så det gjelder å hive innpå når du har sjansen. Det er veldig koselig å gå rundt og kikke på alle menneskene, og plukke litt frukt her og der. Her finner jeg ananas, papaya, mango, mandariner, lime, pasjonsfrukter, appelsiner, kiwi, fiken, granateple, kokosnøtter, melon, avokado og guava, det er så mange fine farger! De lokale her setter opp små boder rundt omkring og smiler så stort når de får en kunde.

Frukt og grønt ombord i lange baner.

Vi kjøper alltid grønne bananer for at vi skal kunne ha de lenger. Vi henger de ute og venter hver eneste dag på at de skal bli gule, og den dagen de blir det smaker de bedre enn noen andre bananer i verden. Får vi noen bananer som ikke er så gode å spise, er de perfekt til og lage bananbrød med. Man kan spise det til frokost ved siden av brødskiva, eller sammen med en kopp kaffe. Her kommer en oppskrift vi bruker mye.

MAMA`s       BANANBRØD:

DU TRENGER:

2 egg

2 dl sukker

3 store bananer

50 g smør

1 dl melk

2, 5 dl mel

2 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

1 ts kanel

PS: Sett ovnen på ca. 180 grader i 45 minutter og bruk en passende brødform til røra.

Mye frukt og grønnsaker er det samme som de man får kjøpt hjemme. Noen ting som skiller seg ut er: PLANTAIN, den ligner på en banan, men er mye større og hardere. Derfor må den kokes. Den pleier og bli tilberedt sammen med fisk eller kjøtt som en slags chips eller så moser man den og steker de, da blir det kalt PATACONES. Istedenfor poteter bruker man mye rotfrukter og brødfrukter som TAROROT og YUCCA som tilbehør. Det finnes noen rare, hvite, store mais som kalles for WHITE CORN. De ligner på popcorn og smaker veldig annerledes enn vanlig gul mais. De er ganske mye større også.

img_3682

Ingredienser til grønnsakssuppe inkl. hvit mais.

Å slippe ut fiskesnøre er det første vi gjør om morgningen. Får vi fisk er vi heldige, da blir det ferskfisket fisk til middag. Den første dagen i denne uka fikk vi en stor yellowfin tuna. Den var så stor at den holdt til to dager. Vi fikk rett og slett en fireretters middag med tunfisk. Først var det sushi, tynne tunfiskbiter med ris under. Etter på var det sashimi, rå tunfiskbiter dyppet i lime, soya saus og sukker, den blir også kalt for ponzasaus. Deretter var det cevish, tunfisk kuber marinert i lime tilsatt med chili og koriander. Jeg synes ikke det var så veldig godt, men mamma og pappa elsket det, dette er en typisk ecuadoriansk rett, som vi ble servert første gang på Galapagos. Siste var stekt tunfisk med kokt ris (risen inneholdt ost som var smeltet i, mais og smør) sammen med en salat (agurk og melon) HIMMELSK! Neste dag hadde vi rester 😊.

Tunfisken ble til mange flotte måltider. Sashimi, sushi, ceviche og stekt.

På turen har vi spist mye fisk, men også mye kokos. Da vi var i Karibien var det kokos i alt. Overalt i butikkene var det kokospulver, kokos strøssel, kokosnøtter, kokosnøtt olje, kokos flak, kokosmelk og kokos VANN! JEG BLIR GAL!!! Er det noe som heter kokosnøtt vann i det hele tatt? 😉Uansett, en veldig god drink som inneholder kokos er PINA COLADA. Den blir laget av kokosmelk og ananas. Jeg bestiller alltid uten alkohol så klart. Mange retter inneholder også kokos. Her er en oppskrift på en kokos saus vi bruker til og ha sammen med fisk. Oppskriften kommer fra en engelsk kokebok vi har ombord, så her kommer ett engelsk innslag.

LU`S COCONUT FISH

For 2 persons                                                      DU TRENGER:

3oo g fish fillets cut into bite-sized chunks

Salt and pepper

Flour

1 tsp paprika

1 tbsp olive oil

200 ml coconut milk

2 tsp curry powder

1 finely chopped onion

2 medium sized tomatoes chopped into small bits

Enough pasta for 2, shells, penne or twirls work best. Also good with couscous rice or potatoes.

Når vi snakker om fisk, for en halvtime siden fik vi ett stort napp. Bare noen minutter før hadde vi passert en stor treflåte som så ut som var dekket med garn. Ingen skade skjedd. Vi trodde at fiskekroken hadde satt seg fast i den så vi ventet en stund før vi begynte og sveive inn. Da vi fikk den opp var det bare hodet til en tunfisk som hang der. Vi har en sterk teori om at tunfisken hadde hektet seg til kroken, og at det etterpå kom en hai svømmende forbi og så den lille tunfisken som ble dratt bortover i vannet, og så slo den til. I havet finnes det bare en regel: SPIS ELLER BLI SPIST.

img_3701

Denne tunfisken var allerede spist av en hai når vi fikk halt den inn.

HER KOMMER EN LITEN FAKTA HISTORIE OM MAT TIL SJØS I GAMLEDAGER (ca. år 1700):

James Cook var en kjent sjøfarer og oppdaget mange stillehavsøyer bl.a. Australia. Han endret kostholdet til sjøs fordi mange om bord ble syke og fikk skjørbuk, som kommer av mangel på C- vitamin. Han begynte og servere grønsaker og fisk. Det var ikke særlig populært blant mannskapet, så de nektet, rett og slett, og spise det. Mr. Cook var egentlig kjent som en veldig vennlig kaptein, og da han startet og piske dem for at de skulle spise, ble det dårlig stemning om bord kan jeg tenke meg.

Dette forteller litt om hvor hardt livet var ute på havet den gang, og jeg er ikke bare litt glad for at verden har forandret seg siden da😊

En annen sjøfarere var Kristoffer Columbus. Han dro over ett så stort hav får og prøv og komme til India, istedenfor oppdaget han Amerika 1492. På den tida trodde de fortsatt at jorda var flat. Fra Amerika tok han med seg masse guld og andre kostbarheter. Først og fremst tok han med seg frukt, grønnsaker og krydder. Uten han hadde vi kanskje ikke fått den maten på bordet som vi har i dag. Halvparten av frukt og grønt du finner i butikken i dag fantes ikke før han gjorde sine oppdagelser. UTROLIG!

Maten har vært med oss og lagd historie og minner så lenge vi mennesker har levd. Tenk litt på hvilken historie de grønnsakene som ligger på tallerken din har. Jeg ønsker alle en fin onsdags kveld. BON APPETITT. Masse klemmer fra Ebba

img_2447

Mamma fylte 40 år midt på havet, og ble feiret etter lokale tradisjoner.

img_3384

Nybakte rundstykker.

img_3360

Disse tre likte rullekaken jeg lagde veldig godt.

 

Sjøløver og turer på Galapagos

(Albert, 13 april, Galapagos)

STRANDTUR

 

På søndag dro vi på en strand som blir kalt Tortuga strand. Vi har vært der en gang før, og det var veldig fint der så vi dro dit en gang til. Det var en lang, fin strand med masse svarte iguaner over alt, også var det ikke så mange folk der. Det var rødt flagg der, og det betyr at du må være forsiktig, alltid ha med en voksen da, eller vær en voksen😊. Sanden var myk og sandete, det blir utrolig fint når sanden legger seg i sånne sandbølger, det er utrolig hva vinden får til.

Vi jogget til stranden alle sammen, det var faktisk ganske slitsomt, men jeg ga ikke opp. Det er lenge siden jeg har løpt, og selv om det er veldig varmt var det veldig koselig. Det er godt å kjenne at det river litt i hjertet. Det er veldig fin natur på Galapagos. Jeg kan høre finker som kvitrer, jeg kan se masse fine blader og store kaktuser, jeg kan føle gleden av å leve. Jeg fikk brukt det nye svettebåndet mitt som jeg kjøpte i Panama da.

Det var veldig gøy å svømme med de store bølgene inn mot stranden, og prøve og slenge seg over dem. Det var så kult å se de flinke surferne surfe på de store bølgene. Ebba, Tuva og Tiril skulle lage en sandlandsby. I et lite hull i sanden så jeg en stor DØD flyve bille. Den kalte jeg for Billy, Billy flyve bille. Jeg gravde et ganske dypt hull med hendende mine og la Billy flyve bille oppi. Så dekte jeg til hullet med kvister sånn at det ble helt tett som et slags tak. Jeg skrev BILLY i kvister under graven, og over graven lagde jeg et kors av kvister. Tidligere hadde jeg funnet en fin, lang og stabil pinne som jeg plantet i sanden foran graven sånn at pinnen sto rett opp. Jeg tok av meg trusa og hang den på pinnen sånn at det ble et flagg. Det flagret veldig bra faktisk.

IMG_2350

Gravstedet til Billy Flyve Bille.

SJØLØVE

En kveld dro pappa for å si hadet til noen norske voksne vi møtte. En av dem var fadderen til pappa når han jobbet i pwc. Det var veldig koselig å være sammen med dem en kveld. Vi var i båten i mens pappa og TK var inne i havna for å si hadet. Da plutselig hører jeg noen som puster skikkelig høyt også tenkte jeg: «ah, det er sikkert ikke noe». Men så hører jeg det en gang til, og mye høyere. Da kikker jeg ut det lille vinduet, og der står det en stor, feit, mørk skygge. Den ser på meg, og da ser jeg det, det er en sjøløve som har kommet helt opp i cockpiten. Dam, dam, daaaaaaam!

IMG_2396

Disse traff vi på på brygga. Jeg er rimelig sikker på at det er han rakkeren til høyre som var i cockpiten vår.

GALAPAGOS

Galapagos ligger i landet Ecuador.

Galapagos har både en koselig landsby, og fin natur.

Galapagos er et vakkert dyrerike med masse planter og vulkaner.

Galapagos er et kjempebra snorklested, og hvis du er heldig ser du hammerhai.

Galapagos er et sted med masse god mat og fisk, jeg spiste faktisk sverdfisk her om dagen.

Galapagos er mange vulkanøyer, og øyene ble lagd av lava. Det vokser masse planter og trær der.

IMG_2394

Galapagos er kjent for sine iguaner. Denne fyren traff vi på stranda.

VULKANTUR

Som jeg sa er Galapagos en vulkanøy med mange vulkaner. Vi tok en kul bil opp til en av vulkanene. Av guiden fikk vi fersken-jus, to bananer og noen brød med syltetøy, og ost og salte kjeks som smaker som RITZ. På veien så vi masse store, flekkete kuer med store jur. Vi kjørte lenge oppover. Når vi var fremme var vi på et sted med mye grus, som en parkeringsplass egentlig. Der var det mye lavasteiner, så jeg tok en rund en og la den i puma-vesken min😉. Det var lang vei å gå. Men som oldefaren min sa: man må aldri gi opp. På en T-skjorte jeg har står det: NEVER STOP og på en annen står det: everything is possible. På veien opp plukket jeg en til lavastein sånn at jeg kan se forskjellen mellom nede, midten og toppen. På toppen kunne vi se et STORT hull med over 10 tusen lava steiner ca. Vulkanen var stor, men jeg visste ikke at den var nest størst i HELE verden, 10 kilometer i diameter faktisk, det er mye det (1 mil). Jeg var ganske sliten etter å ha gått opp vulkanen, så det var veldig deilig å sette seg ned litt, og spise det vi fikk av guiden. I mens guiden vår snakka litt fakta (masse fakta faktisk) lette jeg etter en lava stein for å ha husker du. Alt dette gjorde vi på en øy som heter Isabella som ligger bare 2 timer med motorbåt fra Santa Cruz, begge ligger i Galapagos. På veien til å bake til Santa Cruz viste jeg steinene jeg hadde funnet til de andre.

IMG_2391

Gjengen på tur! Ebba, jeg, Tuva og Tiril.

IMG_2377

Mamma og jeg på toppen av vulkanen.

IMG_2401

Jeg sikret meg noen fine lavasteiner.

IMG_2393

Mamma slapper av blant iguaner og sjøløver.

Det var litt om sjøløver og turer på Galapagos😊.

På søndag setter vi kursen mot Fatu Hiva (Marquesas). Jeg gleder meg til 3 uker på havet!

 

 

Dager på Galapagos

(Ebba, Santa Cruz, Galapagos, April 2018)

Endelig er vi her. Vi har kommet fram til det lille dyreriket Galapagos. Overalt hvor man ser er det dyr. I luften finnes det pelikaner, og andre små fugler, på land er det iguaner, og sist men ikke minst, i vannet er det sjøløver. Egentlig så ser jeg dem oftere på land enn i vann. Vi tar ikke ut jolla, og vi er ikke de eneste som ikke gjør det. Det blir ikke anbefalt fordi de store, feite, søte sjøløvene elsker å ligge oppi der, og sole seg, og bæsje, og alt av sånne ekle ting. Det som er dumt er jo at de flytter seg ikke på en stund heller. Vennene våre fikk en som la seg på badeplattformen, og da de skulle prøve å dytte den ut bare freste den, og flyttet seg ikke en centimeter. Istedenfor finnes det båt taxi. Det er som en taxi, bare at det er en båt, og kjører på vann. Den plukker deg opp, og slipper deg av der du skal. Det er selvsagt mer praktisk med jolle, men båt taxiene er ikke så verst de heller. Hvis du skal inn til byen slipper de deg av på en brygge. Der pleier det alltid å ligge 1-3 sjøløver på benkene. De første gangene tok jeg masse bilder. Nå synes jeg fortsatt det er litt rart, men ikke like rart som første gangen.

Albert på stranda, Tortuga Bay

Vi skal være her i 10 dager. Vi har vært her i en uke, og har gjort så mye gøy. Det er så mye å se og gjøre her at det går ikke en dag uten et høydepunkt. Vi har bl.a. vært en tur på stranda og badet i kjempestore bølger. Vi har også vært på Darwin museum og lært om en veldig gammel skilpadde som heter George. Han var den siste skilpadden i hans art. Han ble kalt Lonely George. Nå er han død, så det finnes ikke flere i hans art lenger. Vi lærte også om Harriet. Hun var den eldste skilpadden som har levd. Hun ble 176 år. Det er rekord. Hun er også død. Tenk om det kommer noen som blir eldre enn henne.

Stoooor og gaaaammel skilpadde.

Charles Darwin gjorde Galapagos kjent da han kom dit for å forske, og undersøke på naturen der. Han så planter og dyr han aldri hadde sett før. Målet hans var og bli prest og han studerte teologi for å bli det. Samtidig som at han var veldig interessert i dyr og planter. Charles Darwin var bare 22 år da han dro ut på sin første reise i 1831 med båten HMS Beagle. Han ble veldig sjøsjuk, og begynte å lure på om det var dette han ville. Da han kom fram glemte han fort hvor syk han hadde vært. Han så ting han ikke hadde sett eller hørt noe om før. Fra Peru fortsatte HMS Beagle til Galapagosøyene. Han så kjempestore skilpadder og mange forskjellige øgler. Han så skarver som ikke kunne fly, men det rareste var disse finkene som var så ulike men likevel så like. Han fortsatte å undersøke, og så at etter at mennesker kom og tok med seg alt mulig av mat og ting finkene kunne spise, trengte de ikke å være så ulike lenger. Etter hvert som årene gikk vokste de seg mer like. Finkene ble oppkalt etter Darwin, de ble kalt Darwins Finker på norsk, og på engelsk: Darwins Finches. Darwin var en klok mann, og han pleide og si: Det er ikke det sterkeste eller det mest intelligente dyret som overlever, men det som best klarer og forandre seg. «EVERYTHING CHANGES!»

Galapagos er det stedet i verden med flest forskjellige haiarter.

Det beste var snorkling og sykkeltur synes jeg. Først var det sykkelturen. Vi leide sykler og hjelmer og slang de bak på en taxi ( en vanlig taxi ikke båt ). Så dro vi høyt opp på fjellet og gikk en tur. Vi så gigantiske skilpadder. De beveget seg som kjemper, og vi hadde ikke hast med å finne fram telefonen for å ta bilde. De gikk så seint at jeg begynte å lure på hva som hadde skjedd hvis de skulle rekke en bursdag eller jobben. Hvis det hadde vært sånn da. Det var veldig varmt, og jeg gledet meg til å sykle ned fra fjellet igjen. Til min store overraskelse var vi ikke på toppen. Vi måtte sykle opp mange bratte bakker i stekende varme. Da var klokka 16:00. Svetten rant av meg, og jeg kunne ikke stå og sykle for da spant hjulene i grusen. I en bakke tenkte jeg på de proffe syklistene som sykler flere km i timen. Det må nok være gøy, men samtidig skummelt og sykle så fort. For oss derimot gikk det veldig sent oppover, og da vi endelig var på toppen tok vi en hvil. Vi kjøpte noen flasker vann. Tenk at kroppen trenger så mye vann Så fortsatte vi NEDOVER!!! Vi fikk god fart, og den farten hjalp oss en god del i de små oppover bakkene som var. Jeg følte meg helt annerledes enn det jeg gjorde for liksom 10 minutter siden. Jeg sov veldig tungt den natten, og det trengte jeg.

Mamma og sjøløvene.

2 dager senere (altså i går ) dro vi ut for å snorkle med haier. Da pakket vi snorkler og svømmeføtter, og hoppet om bord i en liten båt klokka 08: 00. I den båten skulle vi være helt til klokka fire. Så det var bare å sette seg til rette. Det var alle oss åtte og ett kjærestepar fra Argentina. De var veldig hyggelige og vi snakket masse. Sammen med oss ti var det en guide, kapteinen og kokken. Guiden vår var veldig flink, og det virket som at han hadde peiling. Han anbefalte å ta med seg en våtdrakt om bord. Så vi leide noen før vi dro av gårde. Jeg synes våtdrakter lukter så godt. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men jeg tror det kommer av at det minner meg om sommer. Jeg husker så godt om sommeren i fjor da vi dro på oss trange våtdrakter, og dro ut på vannet i Ula med båten for å stå på vannski og kjøre tube. Og da vi var kalde dro vi inn igjen, og tok en is. Jeg husker følelsen av salte lepper mot en kjempegod is i sola. Jeg har det som et veldig godt minne, og jeg savner det veldig. Selv om vi har sommer året rundt her er det ingenting som kan erstattes med den norske sommeren i Ula.

Her er jeg på snorkletur.

Vi stoppet tre ganger. Første stedet var veldig grunt, og vi fikk klar beskjed om å ikke sette beina på bunnen. Der så vi White tip reefshark. Den er ikke farlig, og er en av de få haiene som kan ligge stille på bunnen. Vi så også mange slags typer papegøyefisk, og alle slags andre små korallfisk. Det var skilpadder der også. De kom veldig nærme og ble tydeligvis ikke redd da elleve personer kom oppi ansiktet på den. Den svømte så majestetisk, og tok livet helt med ro. Det var noe annet enn den første gangen jeg snorklet med skilpadder. Det var veldig kaldt i vannet, og det var godt vi hadde på oss våtdrakter. Vi lå uti i ca. 1 t til sammen, og da skjønner du vel at jeg ble kald. Da vi kom opp i båten vrengte jeg av meg våtdrakten til hoftene, så kom kokken med kakao og ett tørt rent håndkle.  Jeg fikk fort varmen tilbake. Man kan jo si at vi fikk en varm velkomst.  Så kjørte vi en stund. Vi fisket etter tunfisk på veien, og merkelig nok fikk vi napp etter 5 minutter. På kroken hang det en kjempe stor tunfisk. Jeg fikk en litt ekkel følelse akkurat da. Tenk om vi skulle fått en jern krok i munnen og blitt mat. Sånne tanker er forferdelig å tenke på.

Havskilpadder så vi mange av på snorkletur.

Vi tenke på at det var litt rart at vi har prøvd å fiske tunfisk i tre måneder uten noe hell, og de fikk det etter 5 minutter!

Jeg syns det andre dykket var best. På dette dykker stedet var det mye mer å se, og ikke like kaldt i vannet. Vi svømte gjennom en stor stein med ett ganske stort hull i, med guiden foran oss. På andre siden av den var det sjøløver, og ikke bare det, men baby sjøløver. Hvis du ikke vet hva en sjøløve er så er det som en slags stor sel. De var så søte, og svømte rundt oss. Noen ganger så den på meg, og jeg så på den. Hele verden ble borte rundt oss, og det var bare den og meg i non få sekunder før den svømte videre. Noen ganger stelte de seg på steinen, og hoppet ned. De oppfører seg akkurat som oss bare at de lever og leker i vann, mens vi holder oss på land mesteparten av tid. Etter denne turen var det lunsj i båten. Kokken hadde laget file av fisken vi fisket. Det var faktisk overraskelse godt og jeg spiste alt sammen. Den siste turen var ikke så imponerende bra… Det var ganske grumsete vann. Vi så noen sjøløver og en hvite tip reefshark, men ikke så mye mer. Det var like greit. Vi kjørte tilbake. Det var deilig å hvile beina etter å ha hatt stramme svømmeføtter på . Hele dagen var en opplevelse for livet. Nå er det bare to dager til vi skal starte på vårt lengste strekk hittil. Nemlig til Marquesas. Det vil ta 3 uker. Fy! som tiden går fort. Jeg savner alle dere hjemme og har dere i tankene. Jeg savner brunost også, for det går ikke an å få tak i noen steder her. Kos dere, og grip dagen så får dere glede dere til neste blogginnlegg😉.

Sjøløver liker også å sole seg.

Galapagos – lengste strekk hittil

(Albert, mars 2018, på vei fra Panama til Galapagos)

Det var deilig å komme ut på havet ass. Noen ganger er det veldig deilig når alt og alle er stille og bare høre det store seilet med brusende vann in til siden av båten, vinden som blåser i håret vårt. Se det for deg du er på en båt med bare vann rundt deg du kan ikke se noe annet rundt deg en vann, himmelen er helt lyseblå uten en eneste sky og du sitter her og venter på at snøret skal nappe, imens du skriver blogg på en PC. Det er HELT sjukt ikke sant! OKAY jeg skall fortelle om alle dagene på denne en ukers strekke til Galapagos.

DAG 1

I dag var den første dagen. Vannet var helt flatt. I dag testet vi en helt ny sluk den var sånn 10-15 cm lang og den skulle forestille en blekksprut. Meg og Ebba satt bare og tegne da det plutselig nappa i fiskestangen. Pappa dro og dro og der var den en beautyful Wahoo! Den hadde en sterk rygg med gule prikker på siden med en imponerende lang rasksvømmer hale. Ebba og mamma friterte den på en måte og den var deilig inni magen min. Vannet var helt rødt i går (hmmm rart) hva kan det være? Kanskje alger. Hvem vet hvem vet. På kvelden så vi en film og koste oss med litt snacks. Vi så på ASKELADDEN i dovregubbens hall i ordentlig mennesker. Den er jo kjempe bra! Dersom dere ikke har sett den burde dere se den. Til og med mamma og pappa syns den var kjempe bra. Også la vi oss fredelig i senga ……. Etter vi hadde pusset tenner da.

DAG 2

I dag var det bare en helt normal dag for oss. Vi gjorde litt skole blant annet og vi fikk ikke fisk. Men på kvelden koste vi oss med en svensk film som heter SOLSIDAN, også fikk vi 4 oreoer hver. I mens vi så på den kunne man bare se mørke slå seg over alt og bevege seg som om vi svevde over masse svart. Full stjerne himmel. I dag kan vi akkurat se KEA. I skolen har meg og Ebba skrevet et brev til Sondre Justad det var sånn her:

DU STØTTER OSS BARNA MED SANGENE DINE MIDT UTE PÅ HAVET

Hei, vi er ett søskenpar som heter Ebba og Albert på 9 og 11 år. En rar familie er ett ord for det. Vi bor i Ula som ligger ved kysten av Larvik. Der bader vi året rundt, selv om vinteren.

I desember dro vi ut på en ettårs seiltur i en liten seilbåt. Vi startet i Karibien og skal ende opp i Australia neste år. Dine sanger har inspirert oss og «RIV I HJERTE» har blitt vårt motto.

Hei , Ebba her. Nå har vi lagt ut på en spennende reise som vil vare for livet. Du er en så kul fyr som skriver om viktige ting og som vi kjenner oss godt igjen i. Vi elsker musikkstilen din og ser høyt opp til deg. Håper du vil fortsette i musikkbransjen en god stund til 😊. Hilsen fra Ebba 11 år.

Hei Sondre! Hver gang vi bader i is kaldt vann mitt på vinteren hjemme, tenker vi på Riv i hjerte. Den sangen er kul ass. Nå er vi i Stillehavet og hører på musikken din. Det er deilig å kjenne at det river i hjerte. Den sangen har liksom blitt familiens sang. Det er gøy når man bestemmer seg for noe og så gjør det. Vi digger deg Sondre!! Mamma og pappa hilser. Hilsen Albert 9 år.

DAG 3

I dag har vi sett store delfiner som hopper kanskje 2 meter opp i lufta, og lander med et kjempe maga plask. Dere tror kanskje at vi ser delfiner hver dag, men det gjør vi ikke. Det er VELDIG spesielt når vi ser det. Delfiner er veldig fine dyr. Når jeg ser delfiner tenker jeg: kanskje de er barn som oss som er ute og leker, og vil vise seg frem.

Midt på dagen står sola nesten rett opp, skulle tro at det ikke kunne bli varmere. Det er et tegn på at vi nærmer oss ekvator. Vi krysser ekvator rett før vi kommer til den vakre og dyrerike Galapagos.

Hver gang vi sitter sånn her på en båt tenker jeg på dere hjemme. Kanskje dere sitter hjemme i sofaen på kvelden med popcorn med familie eller venner, eller kanskje dere er i akebakken og aker sammen. Eller kanskje dere hjelper til med å pynte til påske, eller kanskje dere gjør noe helt spesielt.

DAG 4

I dag fikk vi et helt sjukt napp på kroken! Følg med videre vis du vil høre.

Dere vil ikke tro hvor stort napp vi fikk i dag! Det var SÅ dramatisk. Vi satt som vanlig i cockpiten og chilla, da vi hørte et lite napp. Siden nappet var så lite, trodde vi ikke det var noe på. Nappet ble bare større og større, eller skal jeg si: dam dam dam dam dam dam dam. Pappa prøvde så godt han kunne og bremse snøret, men snøret føyk bare lengre og lengre bak, og det ble en kjemp krusedull i fiske stangen. Hva slags stor fisk kan det ha vært!!? Men, hva er det for noe? En kjempe fisk svømte mot oss med snøret i munnen! Det var faktisk TO store fisker, men pappa så noe rart, det var to store finner på fiskene. Da innså han det det var to ……………………………….HAIER!!!! Ja du hørte riktig, HAIER! Dessverre greide haien og slippe unna. Men det var fortsatt kaos i snøret, men etter hvert fiksa vi det. Vi fikk faktisk en kjempe svær fisk også nesten rett før vi fikk haien. Sverdfisken hoppa et kjempe hopp det var grunnen til vi så det var sverdfisk. Det var også grunnen til at den greide og hekte seg av kroken. Det hadde vært VELDIG VELDIG gøy om vi hadde fått opp de haien ass, det samme med sverdfisken.

DAG 5

I dag har vi hatt påskeverksted det var veldig koselig og sitte inne og klippe litt, teipe litt, male litt og tegne litt.

DAG 6

I dag er den store dagen; vi skal krysse ekvator. Vi feiret påsken i dag fordi vi tenkte at på Galapagos så er det jo så mye som skjer, f.eks sjekke inn og vaske fugleskitt fra dørken. Vi startet dagen med en deilig stor påske frokost😊, med kokt egg, det var veldig deilig for oss å få kokt egg igjen for og si det sånn for det var lenge siden, og jeg begynte og bli lei av stekt egg. Vi hadde også brødskive med sjokoladepålegg😉 og super mammas hjemmelagde brød med gulost og paprika. Med en god og søt appelsinjuice ved siden av, også pyntet vi med noe av det vi lagde i går på påske verksted. Vi kunne jo ikke lete etter påskeegg i båten så det var litt synd. Men Ebba kom med en ide: vi kan jo ha påske rebus istedenfor. Og det var en god ide. Etter frokost sa vi til mamma at vis vi har rebusløpet nå så lovte vi at vi kunne ha matte etter på, det fikk vi lov til. Rebusløpet fungerte sånn at mamma og pappa la ut lapper der det sto et hint til skatten f.eks at de skriver en lapp som dette: det neste hintet ligger blant noe falskt som ligner på noe ekte, det brukes til moro og mat. Det var det vanskeligste hintet. Men vi greide det det til slutt. Det er jo boksen med fiske kroker fordi de skal jo ligne på ordentlig blekkspruter men så er de falske, det brukes jo til moro når vi fisker og når vi får fisk så er jo fisken mat. Den siste lappen førte til under meg og Ebbas seng og der var det MASSE godis. Oppi posen var det drops, karameller, kinder egg, masse m and ms og kjærlighet på pinne, Etter det spiste jo vi selvfølgelig godis. Siden vi lovte mamma og gjøre matte så gjorde vi det. I mattetimen sammen med pappa hadde jeg om statistikk. Det eneste jeg gjør da er å lage diagrammer og tabeller. Det var veldig lenge siden vi hadde badet, det måtte vi få en slutt på. Vi hev bøtta ut i vannet og skylte oss en etter en det var kjempe is kalt, men det var også veldig forfriskende. Det gikk en stund før vi krysset ekvator. Vi gjorde det sånn at en av oss fikk på seg masse tynt stoff med farger som vi brukte som et slags skjerf, vi lagde en Neptun stav og en Neptun krone i går. Viste dere egentlig at Neptun var kongen av havet og at han var havguden? Det var det vi skulle bruke det til.  Når man krysser ekvator må man drikke noe ekkelt for at KONG NEPTUN skulle bringe lykke på resten av turen😊. Den ekle drikken vår besto av saltvann og masse ekle krydder. Det var veldig gøy fordi man krysser jo ikke ekvator hver dag heller. På kvelden så vi en film som heter E.T. også spiste vi litt av godisen vi fikk. Jeg pleier å stå slalåm i påsken og nå sitter jeg her😉

DAG 7

Dette er dagen hvor vi kommer til Galapagos. Når jeg våkner går jeg ut, og det første jeg ser er en kjempe stor skilpadde svømme forbi, den hadde et stort rundt skall og et hode som er ca. like stort som to kanelboller. Vi ankret opp veldig tidlig. Men så ser jeg noe i vannet, det er en mega rokke helt inn til båten vår, den var mørke blå med masse hvite prikker. Det kommer noen svømmende haier også men ikke så store haier. Det er kult og se så menge fine dyr med en gang vi kommer.

Neptun kom på besøk når vi krysset Ekvator.

Maten smiler 😉

Påskefrokost til sjøs.

Påskerengjøring.

Påskehårvask.

Påskekyllinger.

Fakta og ting om Panama

(Ebba 16 mars, Shelter Bay (Colon), Panama)

Hei dere, nå har vi kommet til Shelter Bay Marina i Panama. Vi kom hit for 2 uker siden og for meg føles det ut som en måned eller flere. Det var så klart deilig og komme til en Marina. Kunne dusje når du vil, vaske klær når det passer deg og være i nærheten av en restaurant. Det er ett basseng her også og det er bra for det er den eneste måten vi kan avkjøle oss på for vi kan ikke bade i marinaen. Det er tre grunner til det. For det første, fordi vannet er for skittent så det frister ikke i det hele tatt, for det andre fordi vi ligger presset mellom mange båter inntil en brygge og for det tredje KROKODILLER! Ja du hørte riktig. Det er mange som har sett krokodiller i området og jeg har hørt at de liker seg ved bryggekantene. Vi har ikke sett noen enda men håper på at vi får det snart.  I ett tre litt lenger bort henger det ett dovendyr og sover. Det sover dagen lang og man er heldig hvis man får se ansiktet på den. Jeg har kun sett de lange klørne den har. Vi har gjort masse gøy her, i tillegg til masse skole så klart. For litt siden hadde vi en samling for alle skandinavene her i marinaen. Vi klarte og fylle opp ett helt langbord. Det var norske, svenske og danske der. Alle var i forskjellige aldersgrupper. Alle koste seg med litt snacks og pratet og pratet. Etter hvert skulle vi presentere oss selv. Hvilken båt vi kom fra , hva du heter og hva jobben din er ombord. Jeg presenterte meg selv slik: Hei, jeg heter Ebba og er lettmatros om bord på Cest si bon og jeg gjør for det meste det mamma og pappa ikke gjør ;-). Vi gikk runden og alle fikk si sitt. Det var fint og kunne snakke norsk til alle igjen. Da følte jeg at jeg liksom kunne være mer meg selv enn vanligvis.

Vi har vært og besøkt Panama City også. Det kan minne litt om London for byen var fullt av skyskrapere og høye bygninger.  Vi satt i en stor taxi i 2 timer før vi kom fram. Der bodde vi på ett hotel i 2 dager og 3 netter.  Det var fint, likevel så var det veldig rart når du er vant med og fikse alt selv og hele tiden tenke på hvor mye vann du bruker, at vi må spare på strømmen og passe på og alltid ha nok gass . Vi dro til gamle byen også, men for det meste slappet vi av på hotellet. To dager gikk som ett knips og på veien hjem igjen dro vi på ett museum. Det var sykt kult. Man kunne for eksempel måle hvor mye vann man hadde i kroppen ved og stå på en plate og taste inn alderen din. Vet ikke helt om det stemte, da ;-). Selve museet handlet om Panama kanalen.  Det er der jeg kommer inn, for det er det jeg skal skrive om i dag.

Panama:

Det offisielle språket i Panama er Spansk. Det skjønner du ganske godt når du kommer hit. Innbyggerne her kalles for Panamanere akkurat som at vi kalles for nordmenn. De er rangert som nr. 129 med mest befolkning og til sammen er det 3 657 024 mennesker her. Tidssonen er -5 timer bak UTC og fra Norge er det -6 timer. Nasjonalsangen er « Himno Istmeno» . Jeg er ikke sikker på hva det betyr. Arealet er på nr. 116 plass og har totalt 78 200 km2. Landet er en demokratisk republikk. Presidenten heter Juan Carlos Varela.

Panama kanalen:

Panamakanalen er en gigantisk kanal som har vei gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for store lasteskip å ta «snarveien» fra Atlanterhavet til Stillehavet. Kanalen er veldig viktig for verdenshandel. Det meste du har i huset ditt som for eksempel mat, drikke, klær og andre produkter kan ha  blitt fraktet gjennom Panamakanalen før det endte opp der det er i dag.

Den ble ferdig den 15 aug 1914. Panamakanalen er 81 km lang. Den har to sluser på Stillehavs siden. En sluse er som en stor port. Når du er på den ene siden av den fylles den andre siden av slusen opp slik at det blir like mye vann på hver side før du kan dra gjennom. Hvis det er den siden som du er på som må fylles opp, vil du se at vannet fosser  ut av veggene. Ofte ligger du tett i tett med store lasteskip eller cruise skip. For oss som skal gjennom med en liten seilbåt kan det bli ganske så kult. Hvis ett hus skulle bli bygget opp slik at det ble like høyt som en sluse måtte huset hatt 8 etasjer. En sluse er 33,5 meter bred og veier like mye som 300 elefanter som er det samme som ca. 700 tonn. Tenk så lang tid det tok og bygge den. Mange døde av malaria, gul feber og massive jordskjelv. Så mange  som 30 000 arbeidere døde under byggingen av kanalen.  Det tragiske var at dette var ikke og lese noen sted på museet. Dette har jeg lest andre steder.  I år er Panamakanalen 104 år uten og ha måttet bli bygget opp igjen . Jeg gleder meg og er veldig spent til det er vår tur å gå gjennom. Det kan bli alt fra gøy til skremmende. Det blir fint og komme ut på havet. Slippe inn litt havbris i lungene :-). Håper dere har det bra der hjemme. Neste blogginlegg kommer nok til å handle om Galapagos. SEE YOU LATER ALLIGATOR.

Skoleklassen

Skoleklassen på vei til skolen. Fra høyre Tuva, Albert, Tiril, meg og til venstre kontaktlæreren.

IMG_2019

Båten må fikses hele tiden. I Shelter Bay tok vi den på land for å fikse roret, og få på nytt bunnstoff.

IMG_2015

Thor Kristian og pappa hjalp til med linene på en annen båt gjennom Panamakanalen. Seilbåtene blir små i forhold til de andre store skipene.

IMG_2013

Albert og jeg på skolen.

IMG_2005

I Panama City møtte vi på en kar med store føtter.Badekåper

Klar for et bad.

IMG_1992

Panama City.

IMG_1995

Albert måtte selvsagt skaffe seg en panamahatt.