Den siste langturen…for denne gang

(Ebba, Bundaberg/Australia, Oktober 2018)

img_4440

Gymtime på Vanuatu.

Da vi kom til Ny Caledonia fikk jeg helt sjokk! Der var det fabrikker, bygninger, leiligheter og butikker. Firedelt vei, restauranter, cafeer og McDonalds! Mens på Vanuatu, som ligger bare 2 dager unna hadde de knapt lys i de små husene av strå og bølgeblikk. Tenk at det kan være to øyer som ligger så nær hverandre, men som likevel er to helt forskjellige verdener.

På Vanuatu fantes det kanskje 2-3 restauranter på øya. De menneskene som eide disse hadde denne virksomheten som levebrød, og ble fryktelig glade da vi kom og spiste hos dem. De kveldene det hadde seg slik at vi dro inn for å spise mat i land, ble vi for det meste servert grønnsaker og egg. Gresskar, søtpotet, potet, noe grønne greier som så ut som druer, men smakte spinat, og selvfølgelig egg, gjerne omelett, var noe av det vi fikk servert. Den første kvelden slaktet de en gris for oss. Grisen ble renset for grisebust, før den ble spiddet og lagt på et bål av blader og kvist. Noen ganger satt vi på gulvet og spiste, fordi det ikke var nok stoler til alle. Dagene på Vanuatu ble fylt av mange gåturer, vulkan opplevelsen så klart, og et besøk inn til landsbyen for å gå på markedet. Landsbyen lå to timer unna bukta hvor vi lå, og den besto av mange små hus, en liten cafe hvor man kunne kjøpe litt kaffe eller te, og massevis av smale veier og stier. Les gjerne mer om hva vi gjorde på Vanuatu på Albert sin blogg her: Vi besøker en aktiv vulkan på Vanuatu.

Da tiden var inne for å forlate Vanuatu, fikk vi to rolige dager ute på havet før Ny Caledonia lå åpent foran våre føtter. Her handlet vi inn mat og drikke på supermarkedet, før vi hadde en herlig lunsj på en café like i nærheten. To av dagene vi lå på bøye her på New Caledonia hadde vi en frokost i land, noe som innebærer at muligheten for å dra tilbake til båten uten å være fullstendig stappmett, er liten. Vi snek oss til en runde på McDonalds også, ettersom vi ikke har vært der på et år.

img_4700

En deilig is på Ny Caledonia.

Tenk at livet kan endre seg slik på bare noen få dager! Dette året har jeg sett utrolig mye, opplevd mange forskjellige miljøer og kulturer, men en slik overgang som fra Vanuatu til Ny Caledonia tror jeg at jeg aldri har vært med på i hele mitt liv! På Vanuatu spurte mamma en mann på øya om han syntes det var fint å bo der. Kan dere gjette hva han svarte? Han sa: «Jeg vet ikke hva jeg synes, jeg har aldri vært noen andre steder». Og det er vel ikke rart at det var svaret hans. Han hadde ikke vært noen andre steder i hele sitt liv, og da er det jo ikke noe å sammenligne med. Du kan ikke vite om noe er vakkert hvis du ikke har sett noe du IKKE syns er vakkert før. Du kan ikke vite om du er ung eller gammel hvis alle er på din alder. Forstår dere hva jeg prøver å forklare? Det må finnes noe som er motsatt for at den ene tingen skal kunne eksistere! Jeg kunne jo si at Vanuatu var et vakkert sted, for jeg kan jo sammenligne med andre steder jeg har sett. Vel, jeg tror vi legger denne samtalen fra oss før den blir for komplisert 😉. Vi kan heller går over på det neste jeg har tenkt å skrive om i dette innlegget, og det er jo nemlig hvordan det føles å være på sin siste seilas.

Vi hadde noen fantastiske fine dager på vei fra Ny Caledonia til Australia. Det å våkne opp, og komme ut til et hav så stille og rolig at du kan forestille deg det som om det var et tykt ullteppe som er lagt over hele verden. Et teppe som demper alle skarpe lyder og store bølger. Det er helt fantastisk, som å være i en drøm.  Jeg legger også mer merke til den friske vinden som ikke virker så kald lenger, bare oppkvikkende. Men heldigvis er fortsatt Australia foran oss, og det er fortsatt mye igjen å se og å oppleve.

Flott solnedganger og soloppganger på vei fra Ny Caledonia til Australia.

Nå har vi opplevd så mye. Mer enn jeg har gjort på mange år til sammen! Vi har sett fattige steder, store byer, så mange forskjellige kulturer og miljøer. Vi har også kommet utrolig nært innpå mennesker og dyrelivet, både i havet og på land. Så mye kunnskap vi har samlet på dette året! Men alt det gode må jo ha en slutt. For noen dager siden reiste vi fra enda et nytt sted. Og på en eller annen merkelig måte føltes det så rart og spesielt å dra fra New Caledonia, selv om dette stedet ikke annerledes fra så mange andre steder vi har reist fra. Nå har vi altså kommet fram til Australia, stedet vi har snakket om i et helt år og som vi nå skal få oppleve. Om knapt to måneder har vi flybillett til Norge fra New Zeeland, og dette året blir plutselig bare minner. Det jeg lærte da jeg dro fra familie og venner for et år siden var at du ikke aner hvor mye du kommer til å savne dem før man er borte. Derfor snakker vi mye om dette nå. Trekker tilbake ting vi gjorde tidligere i år, skriver dagbok og prøver å holde bloggen mest mulig oppdatert. I mellomtiden nyter vi de siste ukene i båten for i år.

img_4797

Framme i Australia. Et eventyr går mot slutten.

EBBA’S BOKTIPS NR.2

HARRY POTTER

Bok1- De vises stein

Bok2- Mysteriekammeret

Bok3- Fangen fra Azkaban

Bok4- Ildbegeret

Bok5- Fønixordenen

Bok6- Halvblodsprinsen

Bok7- Dødstalismanene

I bøkene om vår kjente Harry Potter møter vi han og vennegjengen hans, Hermine og Ronny som stadig må løse nye mysterier, og som stadig blir sendt ut på oppdrag i kampen mot verdens største, mest ondskapsfulle trollmann verden har sett!  Jeg kan røpe at i starten mister Harry sine kjære foreldre, og han blir overlatt til seg selv hos de eneste slektningene hans, som behandler han som et insekt. Vi følger han gjennom årene på Galtvort, en skole for hekseri og trolldom, hvor han lærer å kontrollere magien sin. Han blir et år eldre for hver bok og bøkene blir tykkere og mer spennende for hvert år som går av Harry Potters liv.

Spenning, vennskap, humor, romantikk, masse tårer og blod. Alt dette gjør slik at jeg så vidt klare å rive meg bort fra de fengslende sidene. Jeg er i slutten av siste bok nå, og kan anbefale denne bokserien sterkt!

Bøkene er ikke en jeg-fortelling. Altså står det skrevet slik: -, sa han. Og ikke slik: -, sa jeg. Dette gjør at det er mye enklere å lese det som står. Det blir liksom ikke for komplisert eller vanskelig å få alt med seg (føler jeg, da)

Du kan laste ned Den komplette samlingen, som er alle 7 bøkene i 1 bok, på e-bok.no, men hvis du ikke har noe å laste dem ned på, fins bøkene sikkert hver for seg i diverse bokbutikker 😊

Takk igjen for denne gang.

Klem Ebba

img_4312

One thought on “Den siste langturen…for denne gang

  1. Kjære jenta mi❤️Tenk at dere har krysset det enorme Stillehavet og har opplevd så mye😊Glemmer aldri dagene ombord på CsB😊 Ønsker dere mange fine opplevelser de siste ukene og gleder meg veeeeeldig til vi snart sees❤️ Her har det blitt kaldt, og i går kom noen snøfnugg❄️
    Klemmer til dere alle❤️❤️❤️❤️

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s