Farvel til Fransk Polynesia

(Ebba, på vei fra Bora Bora til Tonga, august 2018)På vei mot Tonga!

Når jeg skriver dette har vi startet på seilasen mot Tonga. Vi har forlatt Bora Bora, og enda verre, vi har forlatt hele Fransk Polynesia. Tenk så mye fint vi har sett og opplevd der. Minner vi vil ha med i tankene lenge.  Vel, når jeg sitter her tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om Bora Bora, hva vi gjorde der og litt fakta får vi vel slenge inn. Jeg tenkte også at dette innlegget skal handle litt om hvordan det er til sjøs, for det er ikke bare bare å komme ut på åpent hav i 10 dager etter 3 måneder med bare kortere seilaser. Så hvis du leser litt til, så kan du få finne ut mer om dette.

Bora Bora er en veldig kjent øy. Alle har vel hørt om den? Det var mye å finne på der. Det som overrasket meg var at Bora Bora er en ganske liten øy. Det var bare 3-4 mil rundt hele øya. Vi leide scootere, for vi var veldig fornøyde med opplevelsene vi fikk forrige gang på Huahine. Jeg blir virkelig aldri lei av å sitte bak på mens vi kjører. Man føler seg så kul liksom, når du kommer med hjelmen under armen, og du vet at du skal sette deg på en av de to scooterne som står på baksiden av restauranten. Altså, fins det en bedre måte å se en øy på. Du får liksom sett alt på en annen måte enn du gjør med bil. Vind i håret, krampe i beina etter å ha sittet så lenge på, de smilende menneskene du kjører forbi. Wow!

Vi klatret også opp det høyeste fjellet på den lille øya. Fjellet heter Otemanu og er 727 meter høyt. Vi klatret helt til toppen. Vi var sammen med en Australsk familie som var veldig hyggelig. De hadde en sønn som var på Albert sin alder. Han fortalte oss masse om Australia hele veien opp. Det verste med fjellet var at det var ikke bare høyt, men også kjempe bratt. Noen steder var det så bratt at vi måtte bruke tau. Når vi endelig kom til toppen var vi inni en sky. Så høyt oppe var vi! På veien opp hadde vi 4 (Albert, mamma, pappa og jeg) Drukket 4 liter vann. Du kan tro vi var slitne, men det var også veldig gøy. Jeg fikk liksom en følelse av å være midt i ett eventyr.  Man har jo alltid en godfølelse av å mestre noe når man kommer til toppen på et så høyt fjell. Vi ga hverandre ganske mange «High Five», tok litt å drikke og spise, og startet på den lange turen ned igjen. Det var egentlig vanskeligere å gå ned enn opp, for man måtte passe seg så man ikke skled. To ganger hørte jeg Albert langt der oppe som ropte: STEIN! Jeg hørte lyden av steinen som hoppet seg nedover. Jeg snudde meg og rakk akkurat å ta opp en arm, og beskytte ansiktet mot steinen. Steinen var omtrent 7 cm i diameter, og traff som et støt. Jeg fikk et stort skrubbsår på armen, men ikke noe mer. Vi fortsatte nedover. Så hørte jeg den samme skumle lyden av en stein som triller.  Den samme stemmen som roper og jeg får en refleks av å huke meg ned og dekke for hodet. Steinen traff på siden av hofta. Det ble rødt, men ikke noe mer enn det😊. Resten av veien kastet jeg alle store steiner ut til side, for man vet jo aldri. Neste morgen var jeg så støl i ryggen, akillesen (etter å ha bremset nedover), leggene, lårene, nakken, over og underarmen, tærne, rumpa, ja egentlig alt mulig. Jeg kunne nesten ikke gå! Det var et stygt blåmerke der steinen traff andre gang, men jeg mener egentlig at det bare er litt kult og ha noen småsår her og der. Det viser jo bare at du er aktiv😂.Vi kom oss til toppen på Bora Bora. Men skyene kom, og dekket for den fine utsikten til det berømte korallrevet.Når vi er ute og går ser vi ofte disse fine blomstene. De heter Tiare.

Som sagt så er vi ute på havet nå. Det har gått 4 dager siden vi dro, og så langt går det ganske greit. Da jeg fikk vite at vi skulle seile i 10 dager ble jeg litt sånn: IIIIIIIIiiiiiiiiiii. Endelig komme oss ut på en skikkelig langtur igjen! JIPPI! Så tenkte jeg at alt er vel egentlig enklere når man står stille. Skole, oppvask og alt det der, men så kom jeg tilbake til: JIPPI! For det er jo der ute jeg hører hjemme. Ute på havet med bølgene og horisonten. Og det var helt rett å tenke sånn, for det å se landskap forsvinne bak deg til det blir en liten prikk, og etter hvert vite at du er helt alene, er en helt fantastisk følelse. Solnedgangene her slår alt, selv de fine solnedgangene som er ute på Kværnstua (det er der farmor har campingplassen sin, og hvor vi tilbringer mye av somrene). Når solen går ned fyller den havet i gull, himmelen i rosa og skyene i neon oransje. Det er som å være midt i et maleri. Solnedgang langt ute på havet med en enslig båt som vugger i takt med bølgene. Kan dere se det for dere?Vi ser mange fine solnedganger på havet.Skyer er flotte, men også litt skremmende. Man vet aldri hvor mye vind som kommer når man møter på en squall som dette.Man får mye tid til å tenke når vi er til havs. Her er det litt “vær” på vei også.Deilig med en kopp kakao på havet.

Hvis vi skal dusje når vi er ute på et så langt strekk, må vi bruke bøtta. Da er det så enkelt som at pappa kaster ut en bøtte, som er lenket til ett tau så klart, så drar vi den opp igjen, og da er den fylt med vann, akkurat som en brønn. Så kaster han det over oss. I starten er det veldig kaldt, men så venner du deg til det og tenker isteden: Dette er da en veldig eksotisk måte å dusje på😊En vanlig dag i båten ute på havet er ganske forskjellig ifra den vi har når vi ligger i havna. Vi har jo bare tingene i båten å ta oss til. Tegning og lesing er det jeg gjør mest på fritiden når skolen er over. Klyper på bøkene er kjekt når vi har skole.

Jeg har fått et helt spesielt forhold til lesing. Hjemme leste jeg kanskje 12-16 bøker i året, for jeg har jo ikke tid til mere, med skole, lekser og på fritiden har jeg håndball og dans. Men dette året leser jeg så mange bøker at den andre måneden dette året satt jeg opp en liste hvor jeg skrev ned alle bøkene jeg leste. På disse 8 månedene har jeg lest 42 bøker! Det er ikke tull engang, det er helt sant. Her er det jo så mye tid til overs at jeg leser hele tiden, og med det har jeg blitt en bedre leser. Jeg merker det på Albert også. Han leser de samme bøkene som meg, han. Selv om han så klart bruker lenger tid. Alle i familien har virkelig blitt boknerder, og det er bare kjempegøy!

Ebbas bokanbefalinger:

  • Spirit Animals, i den bokserien er det 7 bøker med ca.150-200 sider, altså ikke lettleste.
    • BOK1: DE UTVALGTE
    • BOK2: JAGET
    • BOK3: BLODSBÅND
    • BOK4: FLAMMER OG IS
    • BOK5: MOT STRØMMEN
    • BOK6: SEIER OG NEDERLAG
    • BOK7: EVIGTREETDenne anbefaler Albert også.

VI KÅRER DENNE BOKSERIEN TIL DEN BESTE

  • Så er det en bokserie jeg ikke helt vet hva heter, men det er 4 bøker i den som er ganske tykke, men som det er litt bilder i, blanding mellom lettlest og vanskelig
    • BOK1: HEI, DET ER MEG
    • BOK2: ABSOLUTT USKYSSA
    • BOK3: SUPER SOMMER
    • BOK4: HAPPY ENDING

Disse handler om en jente som skriver dagbok om livet hennes (alt er funnet på altså, det er ikke en EKTE jente som skriver en EKTE dagbok)

  • Statsminister Teddy Fhar og sønn. Det er 3 bøker, de henger ikke sammen, men er en egen historie i hver bok
    • BOK1: BARNA SOM FORSVANT
    • BOK2: EGOLAND
    • BOK3: SOLKONGEN

Disse bøkene er ikke lettlest

Denne bokserien holder jeg faktisk på med nå. Det er 3 bøker, jeg har kommet til den tredje, men ble oppslukt av serien allerede i første. Serien heter Den Mørke Materien.

  • BOK1: DET GYLNE KOMPASSET
  • BOK2: DEN SKARPESTE KNIVEN
  • BOK3: EN KIKKERT AV RAV

Disse bøkene er tykke og har et ganske gammelt ordforråd. Forfatteren bruker for eksempel De til deg og Dem til du, innimellom bruker han ganske vanskelige ord, men som oftest finner du ut hva det betyr lenger foran i boka, hvis ikke er det bare å spørre en voksen.

Jeg tegner mye også. Det er også noe jeg er veldig glad i som jeg får mer tid til her. Jeg gleder meg veldig til å komme fram til Tonga. Jeg har hørt masse bra om det stedet. Jeg ser det for meg slik: Store fjell i bakgrunnen som er dynket i grønt, en liten landsby langs med vannet som inneholder noen små butikker og restauranter. En stor jollebrygge foran marinaen som følger hele veien inn til land. Dette er bare hvordan jeg ser det foran meg. Det kan jo være helt annerledes. Når vi kommer fram skal vi stille klokka 23 timer fremover! Det vil si at idet vi kommer innenfor Tongas grenser forsvinner en dag. Vi går fra å være 12 timer bak Norge til å være 11 timer foran dere! Vi hopper på en måte over en dag. Derfor håper jeg ikke at vi kommer fram 24.august (bursdagen min), for da vil jo dagen bare forsvinne!

Egentlig er det litt rart å tenke på en båt som et hjem. Når jeg spør om vi snart skal dra hjem så mener jeg jo båten, ikke hjemme i Norge. Det er jo liksom litt som å flytte. Så når vi drar hjem igjen pakker vi jo alle sakene våre, og kommer tilbake til huset vi ikke har vært i på et år. Etter 8 måneder har jeg vent meg til alle rutinene. Om vi plutselig en dag slapp å ta oppvasken etter middag så hadde det vært like rart som om dere ikke skulle kunne ha en oppvaskmaskin. Om vi bare kunne vaske klærne våre uten å gå ut av båten (slapp å dra til vaskeriet i byen) så hadde det vært like rart som om dere måtte vente, stå i kø og betale for å få rene klær. Jeg tenker mer og mer på hvor luksus man har det i husene i Norge. Jeg setter liksom mer pris på alt. Tenk så rart det blir å komme hjem igjen da, etter et sånt eventyr. Etter hvert vil jo denne turen bare bli bilder. Jeg merker at jeg skriver dette i hvert eneste blogginnlegg så jeg slutter nå.Nå har vel skolen startet for de fleste der hjemme. Ønsker dere et flott år.

Klem Ebba.Jeg havnet midt i et danseshow på Bora Bora.

11 thoughts on “Farvel til Fransk Polynesia

  1. Tusen ❤️lig takk for fantastisk hilsen igjen, jenta mi! Godt å vite at dere er trygt framme på Tonga og at bursdagen din ikke forsvant!!! Så gøy å høre om fantastiske opplevelser😍Savner dere!!!! Ønsker dere herlige dager på Tonga❤️ Gleder meg til jul!!! Klemmer

    Liked by 1 person

    1. Jeg er også glad for at dagen ikke forsvant. Snart kommer det innlegg om dagen og du skal få vite hvor fantastisk det var. Skulle ønske du var her så jeg kunne klemme deg for armene rekker ikke rundt halve jorden😂. Det er ikke så lenge til jul nå og enda kortere stund til vi kommer hjem. Gleder meg! Elsker deg og Beste veldig❤️. Klem Ebbamor

      Like

  2. Hei Ebba!

    Jeg sitter på toget og kom på at det er lenge siden jeg har kikket innom bloggen din/deres, så det gjorde jeg. Jeg må bare si at jeg er sååå imponert over den formidlingsevnen du har. Du klarer å skrive på en måte som gjør at det nesten føles som om jeg opplever det selv og jeg glemmer at det er en ung jente som skriver og ikke en profesjonell voksen journalist eller forfatter! Du er utrolig flink og jeg håper du fortsetter å skrive når du kommer hjem😊👍 Bora Bora har vært min drømmedestinasjon i mange år og jeg håper vi kommer oss dit en gang vi også, gleder meg til å høre mer om hvordan det var der! Hils resten av familien og god tur videre! Klem fra Bente (snart naboen deres i Ula)

    Like

    1. Hei Bente. Tusen takk. Jeg har nesten ikke ord. Veldig hyggelig at du liker det vi skriver. Bora Bora var et veldig flott sted, så hvis dere har planer om å dra dit en gang så sier jeg bare: Gled Dere!!!! Det blir hyggelig å få deg som nabo når vi til jul flytter inn i huset igjen. Klem fra Ebba😊

      Like

  3. For en fantastisk reise og så flinke dere er til å skrive. Veldig hyggelig og interessant å følge dere. God tur videre. Astrid Hilde og Hans Ivar

    Like

    1. Hei sann. Tusen takk for fin kommentar. Hyggelig å høre at dere følger med. Blir veldig glad når dere sier så fint om akkurat det jeg prøver å få frem😁! Masse klemmer fra Ebba

      Like

  4. Nok et flott innlegg Ebba! Dere har det tilsynelatende akkurat så fint, opplevelsesrikt og spennende som vi alle håper og unner dere!

    En ting: Jeg tror (vet) at denne turen aldri bare blir bilder for deg – det høres kanskje poetisk og rart ut, men en slik opplevelse blir boende i deg, helt uten uavhengig av bilder og film. Du kommer til å huske mennesker, lyder, lukter, bevegelser, overflater, farger, stemninger – antagelig resten av livet. Jeg har knapt nok sett ett bilde fra turen vi var på når jeg var 12, men opplevelsene har levd i meg siden. (okei – det er kanskje sykt, men det er i så fall en deilig sykdom 🙂

    Det jeg vil frem til: Sug til deg opplevelsene, du blir aldri kvitt dem – heldigvis!

    Hils familien!
    Fair winds!

    WildBird

    Like

    1. Har ikke ord! Du har helt rett. Det skal jeg gjøre. Jeg merker jeg ser på ting på en helt annen måte nå enn jeg gjorde de første månedene. Jeg vil gjerne høre mer om dine opplevelser som 12 åring ute på seiltur en gang. Jeg lover å nyte hver dag fremover. Hils til alle. Klem Ebba😊

      Like

  5. Så kul att läsa era brev. Perfekt godnattsaga med tjejerna. Tänker ofta på er! Hälsa Tonga från mig, så härligt ställe. Backpackade där och blev inbjuden till olika fester, bröllop, festival och kungens firande. Så otroligt inkluderande. Klem på er alla!!

    Like

    1. Takk for så fin kommentar! Tonga er helt fantastisk. Vi bader hele dagene. Nå har vi vært ute på ankring i 2 uker, og er nå tilbake på bøye i byen. Alle i båten hilser❤️. Klem Ebba

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s