Fakta og ting om Panama

(Ebba 16 mars, Shelter Bay (Colon), Panama)

Hei dere, nå har vi kommet til Shelter Bay Marina i Panama. Vi kom hit for 2 uker siden og for meg føles det ut som en måned eller flere. Det var så klart deilig og komme til en Marina. Kunne dusje når du vil, vaske klær når det passer deg og være i nærheten av en restaurant. Det er ett basseng her også og det er bra for det er den eneste måten vi kan avkjøle oss på for vi kan ikke bade i marinaen. Det er tre grunner til det. For det første, fordi vannet er for skittent så det frister ikke i det hele tatt, for det andre fordi vi ligger presset mellom mange båter inntil en brygge og for det tredje KROKODILLER! Ja du hørte riktig. Det er mange som har sett krokodiller i området og jeg har hørt at de liker seg ved bryggekantene. Vi har ikke sett noen enda men håper på at vi får det snart.  I ett tre litt lenger bort henger det ett dovendyr og sover. Det sover dagen lang og man er heldig hvis man får se ansiktet på den. Jeg har kun sett de lange klørne den har. Vi har gjort masse gøy her, i tillegg til masse skole så klart. For litt siden hadde vi en samling for alle skandinavene her i marinaen. Vi klarte og fylle opp ett helt langbord. Det var norske, svenske og danske der. Alle var i forskjellige aldersgrupper. Alle koste seg med litt snacks og pratet og pratet. Etter hvert skulle vi presentere oss selv. Hvilken båt vi kom fra , hva du heter og hva jobben din er ombord. Jeg presenterte meg selv slik: Hei, jeg heter Ebba og er lettmatros om bord på Cest si bon og jeg gjør for det meste det mamma og pappa ikke gjør ;-). Vi gikk runden og alle fikk si sitt. Det var fint og kunne snakke norsk til alle igjen. Da følte jeg at jeg liksom kunne være mer meg selv enn vanligvis.

Vi har vært og besøkt Panama City også. Det kan minne litt om London for byen var fullt av skyskrapere og høye bygninger.  Vi satt i en stor taxi i 2 timer før vi kom fram. Der bodde vi på ett hotel i 2 dager og 3 netter.  Det var fint, likevel så var det veldig rart når du er vant med og fikse alt selv og hele tiden tenke på hvor mye vann du bruker, at vi må spare på strømmen og passe på og alltid ha nok gass . Vi dro til gamle byen også, men for det meste slappet vi av på hotellet. To dager gikk som ett knips og på veien hjem igjen dro vi på ett museum. Det var sykt kult. Man kunne for eksempel måle hvor mye vann man hadde i kroppen ved og stå på en plate og taste inn alderen din. Vet ikke helt om det stemte, da ;-). Selve museet handlet om Panama kanalen.  Det er der jeg kommer inn, for det er det jeg skal skrive om i dag.

Panama:

Det offisielle språket i Panama er Spansk. Det skjønner du ganske godt når du kommer hit. Innbyggerne her kalles for Panamanere akkurat som at vi kalles for nordmenn. De er rangert som nr. 129 med mest befolkning og til sammen er det 3 657 024 mennesker her. Tidssonen er -5 timer bak UTC og fra Norge er det -6 timer. Nasjonalsangen er « Himno Istmeno» . Jeg er ikke sikker på hva det betyr. Arealet er på nr. 116 plass og har totalt 78 200 km2. Landet er en demokratisk republikk. Presidenten heter Juan Carlos Varela.

Panama kanalen:

Panamakanalen er en gigantisk kanal som har vei gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for store lasteskip å ta «snarveien» fra Atlanterhavet til Stillehavet. Kanalen er veldig viktig for verdenshandel. Det meste du har i huset ditt som for eksempel mat, drikke, klær og andre produkter kan ha  blitt fraktet gjennom Panamakanalen før det endte opp der det er i dag.

Den ble ferdig den 15 aug 1914. Panamakanalen er 81 km lang. Den har to sluser på Stillehavs siden. En sluse er som en stor port. Når du er på den ene siden av den fylles den andre siden av slusen opp slik at det blir like mye vann på hver side før du kan dra gjennom. Hvis det er den siden som du er på som må fylles opp, vil du se at vannet fosser  ut av veggene. Ofte ligger du tett i tett med store lasteskip eller cruise skip. For oss som skal gjennom med en liten seilbåt kan det bli ganske så kult. Hvis ett hus skulle bli bygget opp slik at det ble like høyt som en sluse måtte huset hatt 8 etasjer. En sluse er 33,5 meter bred og veier like mye som 300 elefanter som er det samme som ca. 700 tonn. Tenk så lang tid det tok og bygge den. Mange døde av malaria, gul feber og massive jordskjelv. Så mange  som 30 000 arbeidere døde under byggingen av kanalen.  Det tragiske var at dette var ikke og lese noen sted på museet. Dette har jeg lest andre steder.  I år er Panamakanalen 104 år uten og ha måttet bli bygget opp igjen . Jeg gleder meg og er veldig spent til det er vår tur å gå gjennom. Det kan bli alt fra gøy til skremmende. Det blir fint og komme ut på havet. Slippe inn litt havbris i lungene :-). Håper dere har det bra der hjemme. Neste blogginlegg kommer nok til å handle om Galapagos. SEE YOU LATER ALLIGATOR.

Skoleklassen på vei til skolen. Fra høyre Tuva, Albert, Tiril, meg og til venstre kontaktlæreren.

Båten må fikses hele tiden. I Shelter Bay tok vi den på land for å fikse roret, og få på nytt bunnstoff.

Thor Kristian og pappa hjalp til med linene på en annen båt gjennom Panamakanalen. Seilbåtene blir små i forhold til de andre store skipene.

Albert og jeg på skolen.

I Panama City møtte vi på en kar med store føtter.

Klar for et bad.

Panama City.

Albert måtte selvsagt skaffe seg en panamahatt.