Lenge siden sist

(Ebba, juli/august 2018, Bora Bora, Fransk Polynesia)Nå er det lenge siden vi skrev, og på den tiden har vi vært innom mange steder hvor vi har gjort mye rart. Derfor tenkte jeg å ta en liten oppsummering 😊.img_3535Vi hadde en kjempefin tur med Jovialgjengen opp til toppen av fjellet på Raiatea. Der hadde vi super utsikt til revet som ligger rundt øya. (Foto: Jovial)

På Tahiti fikk vi besøk av onkelen og kusina vår. Det var veldig hyggelig. Her var vi på den berømte HEIVA FESTIVALEN! Det var bare helt fantastisk. Alle de millioner av kostymene var kun laget av materialer fra naturen. Noen ganger, hvis det var store kostymer, kunne de ligne litt på høyballer med armer, bein og ansikt😀. Og bare så det er sagt, ingen kan shake på stjerten som disse damene!img_3531Heivafestivalen på Tahiti. (Foto: Jovial)

img_3316Vi fikk kjærkomment besøk av kusine Emma og onkel Ståle. De ble tatt i mot med blomsterkranser kl 05 om morgenen.

Vi hadde besøk i 2 uker. Vi var innom Moorea og Huahine også. På Huahine kjørte vi bl.a.. scooter. Vi leide 3 stykker, og kjørte rundt to øyer på bare en dag. Hjelmer fulgte med. Det fantes ingen barnehjelmer, så vi tre barna ble sittende med klinkekuler på hodet som beveget på seg da vi snudde på hodet. Det var så gøy å kjøre, spesielt når pappa gasset på. På slutten av dagen kjørte vi ut vi til en liten vei hvor det ikke var noen biler. Her fikk Albert, Emma (kusina mi) og jeg lov til å prøve. Først med pappa bakpå, så alene. Jeg suste av gårde og følte bare at jeg hadde full kontroll! Jeg kjørte ikke opp i mer enn 20-25 så klart. Det var bare gassen og bremsen man måtte holde styr på, resten gikk av seg selv.

img_3389img_3396img_3400

Vi leide scootere på Huahine, og så mange spennende steder.

Overalt her i Fransk Polynesia finnes det perlegårder. På noen av gårdene går det an å kjøpe perler, men på noen får man bare en forklaring på hvordan man lager perlene. Noe som faktisk er veldig interessant. Da putter de mini små frø inn i tangremser laget av svart plast og henger dem under vann. Etter en stund blir disse mini frøene til muslinger. Før i tiden, lagde muslingen perlene på egen hånd rundt sandkorn. Dette tok mange år, så jeg forstår godt at de har endret metodene sine i dag. I dag er det veldig enkelt å få kjøpt hvite, uferdige perler. Som oftest transporterer de mange sånne fra U.S.A, og istedenfor å legge sand inn i denne perlen, legger de denne hvite perlen inn i den ferdige muslingen. Langs kanten inni muslingen er det noe som kalles perlemor. Dette kan ligne på skimmer eller sølv og er bare helt nydelig! Etter18 måneder, altså ett og ett halvt år, har perlemoren lagt seg rundt den hvite perlen. De vanligste perlene har som oftest svart eller grå farge. Nå er perlen klar til å komme ut i butikkene.img_3529På scooterturen var vi innom en perlefarm. Slik ser en perlemusling ut (Foto: Jovial)

gptempdownload-2Vi stoppet også og hilste på de blåøyde, hellige ålene. De var nesten to meter lange, og 15 cm tykke. Pappa skvatt litt når denne karen smakte på fingeren hans under fotoseansen.

img_3416Hele fine gjengen var ute og koste seg på Huahine. Fra venstre (i stripete genser) onkel Ståle, Hans (på besøk hos Jovial), Atle (Jovial), mamma, Albert, Ann Kristin (Jovial), meg og kusine Emma.

img_3533Vi fant en fin palme når vi utforsket elven på Raiatea sammen med Jovial. (Foto: Jovial)

For litt siden sa vi ha det til Tuva og Tiril for en kort periode, fordi de og vi skulle ha forskjellige besøk. Nå er det ikke lenge til vi skal møte dem igjen, og jeg kjenner at jeg gleder meg veldig. Det er merkelig å plutselig være borte fra de menneskene du er sammen med hver eneste dag.  Det blir fint å endelig se dem igjen. Nå må vi også snart si ha de til JOVIAL også. De som vi har vært sammen med så lenge. Det er så merkelig egentlig. For hjemme sier vi ha det til vennene våre hver helg og hver ferie. Her sier vi kun ha det en gang, men like vel føles det verre å si ha det en gang her, enn tjue ganger hjemme☹🙂. Tenk litt på den.Her nede blir man liksom venner så fort. Ser vi en norsk båt vi ikke har møtt før er det bare en selvfølge at man tar kontakt med dem. Nå har jeg venner i alle aldere. Tiril og Albert som er mindre, Tuva som er på samme alder, og så Ann Kristin og Atle om bord på Jovial som er eldre. De hadde forresten også besøk av en som het Hans. Han var kjempehyggelig og morsom, så det tok bare noen dager før vi var gode venner og snakket sammen som om vi alltid hadde vært det 😊.I mellom tiden fortsetter vi mot Tonga, stedet hvor jeg mest sannsynlig skal ha bursdag. Gleder meg!img_3517Hans var en veldig trivelig fyr.

img_3521Det var skikkelig trist å si ha det til gjengen på Jovial. Gleder meg til vi ses igjen!

Hilsen Ebba😁

5 thoughts on “Lenge siden sist

  1. Sååå godt å høre fra dere igjen, jenta mi❤️Savner dere!!! Ønsker dere gode dager og flotte opplevelser😊Klemmer til dere alle, mine kjære❤️❤️❤️❤️Take care!!!

    Like

  2. Hei Ebba!😁 Det høres ut som om dere har det veldig fint! Det skal bli godt å se dere igjen💕 Fantastisk blogg med flotte beskrivelser og skildringer. Savner dere veldig. Masse gode klemmer fra Tuva og resten av KEA Crew!❤️

    Like

    1. Hei Tuva. Takk for kommentar. Vi koser oss veldig her, men savner dere veldig (som du sikkert allerede visste😅). Jeg har lest deres blogg også. Det virker som at det var mye å gjøre på Tahiti som vi gikk glipp av. Jeg klarte virkelig å se for meg den vulkanen med masse grønt på. Bra skrevet. Håper vi ses snart. Hilsen Ebba❤️

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s