NUKU HIVA

(Albert, mai 2018, Nuku Hiva/Marquesas/Fransk Polynesia)

(Kapasiteten på nettet her er dessverre for svak til at vi kan laste opp bilder, så det kommer senere)

 

NUKU HIVA

Etter en seilas på en dag og en natt kommer vi frem til øya på et stort hav, i en bukt med glinsende vann. Vi kommer frem til den store øya Nuku Hiva. På strekket gjorde jeg ikke så mye annet enn å lese. Jeg har blitt så glad i å lese på turen. Hva skulle vi gjort uten bøker midt ute på havet? En bok er noe fantastisk vi kan leve oss inn i, og forestille oss de flotte, skumle, morsomme, stilige, kule og spennende bildene inni de vidunderlige hodene våre. Man blir bare sugd opp av boka, og kan ikke legge den fra seg! Når vi kjørte inn i bukta, og motoren endelig stoppet, etter å ha hørt på den irriterende anker lyden, da kjente jeg den fine følelsen som får hodet ditt til å klarne, og hjernen din til å slappe av, mens smile ditt er på topp. Den følelsen som får meg til å puste inn lufta og tenke, tenke på alt det vakre vi får se på turen, og den forfriskende brisen som blåser i klærne dine. Håret mitt blafrer i vinden og jeg kjenner det, jeg kjenner at jeg virkelig lever, og det får meg til å tenke på ting jeg vanligvis ikke tenker på. Ting som gjør meg til meg.

 

På Nuku Hiva har vi gjort mye gøy. Vi har feiret 17.mai, vi har ridd på hest, vi har gått rundt i gatene og handlet, vi har gjort ganske mye rart ja. Åh bare så dere vet det, skal dere få litt av ALBERTS SEILTEORIER også!

 

En dag bestemte vi oss får å ri. Hestedama hentet oss i byen med bilen sin. Først kjørte vi hjem til henne. På veien opp dit var vi presset sammen inni en bil. Noen måtte sitte på fanget til andre, og noen kunne ikke en gang lene seg bakover uten å presse noen andre. Thor Kristian måtte sitte bak på bilen (det var en sånn bil med bagasjerom utenfor bilen, liksom bak på bilen) det er litt koselig da. Etterpå fikk hver familie en bil hver. Det var så mye bedre. Nå kjørte vi raka veien til gården. På veien så vi mange kule ting. Vi så kuer som sto sammen med store horn, og spiste det gode og deilige gresset sitt i den fine naturen. Kuer er veldig fine dyr. De er veldig vakre med de lyse fargene i prikkene på ryggen. Hornene er også veldig kule. De kan være store, og det er ser kult ut når hornene er formet som store bølger oppover. På veien så vi masse trær. Vi kjørte opp en lang bakke og selvfølgelig så vi hester. Hester med brikker på panna, og i store og små fasonger. Etter ca. en halv time hadde gått, kom vi frem til en fin gård. Det første jeg tenkte på var: dette her kommer til å bli så GØY!! I det samme oppdaget jeg noe som hang i et tre. Hmmm, DET VAR JO ENKELT OG SE. Det er et ku-skinn som henger til tørk. Han som eier gården er sikkert slakter. Det neste jeg ser når jeg går ut av døra er to SUPER SØTE kattunger. Alle gikk rett bort til dem, og begynte og løfte dem og klappe dem. Jeg tok ikke feil i at han var slakter nei. På veggen var det fullt av store ku-hodeskaller. Overalt var det busker med frukt. Det var vakkert og se så mange forskjellige frukter. Jeg liker spesielt pasjonsfrukt. Hvis man gikk litt forbi huset var det en stor gressplen med hester. Jeg gikk litt rundt og så på hestene. Jeg fant en som jeg syns var veldig fin, den het tydeligvis Deiky (jeg vet ikke hvordan det skrives). Hesteridningen var helt fantastisk. Vi red rundt i skoger på rad og rekke. Trærne sto høyt over oss, og sola skinte på den lyseblå himmelen. På veien hadde vi sett en søt kalv som koste seg med gresset ved et lite tre. Vi så andre hester som snakket med våre hester. I noen bratte nedover bakker begynte hestene og galoppere, det ar ganske skummelt. Men Tuva datt av hesten, heldigvis gikk det bra. Man får jo ganske vondt og tårene kommer. Hesteturen gikk stort sett veldig fint. Vi pratet og jeg sang. Følelsen av å sitte på en hest er ganske deilig. Bare sitte på hesten og nyte turen. Jeg ble veldig fornøyd med hesten min. Jeg stolte på Deiky og han stolte på meg. Når jeg gikk av hesten etter turen, ville jeg ri mer. Det var så gøy. Den vakre naturen og at vi kunne se hva hesten tenkte, de er jo litt smarte også. Turen tilbake gikk fint, vi stoppet på et sted og så ut over hele Nuku Hiva med det fine turkise vannet og menneskene som gikk rundt i gatene.

 

 

Nasjonal dagen til Norge 17.MAI!!! dagen gikk som smud. Vi startet dagen med en helt UTROLIG god frokost i KEA. Med skinke, Jannes nybakte rundstykker, Ann Kristins hjemmelagde greapfrukt-jus, masse godt pålegg og mye annet som jeg ikke husker hva var. Ann Kristin hadde med FREIA MELKESJOKOLADE!!!!!!!! Å så lenge siden jeg har smakt det. Det var så godt å kjenne den myke og søte melkesjokoladen smelte i munnen. Atle og Ann Kristin hadde med mange Norgeflagg også. Det var supergøy og gå i tog rundt på Nuku Hiva, og synge mange norske sanger, mens alle hadde henna i været hvor det norske flagget vaiet i vind. Selvfølgelig spiste vi en kald og god IS😉. Det var veldig kult at vi kunne få til og feire 17.mai her, på andre siden av jorda. Det var veldig spesielt å gå rundt her, og feire 17.mai på Nuku Hiva. De som bor her syns sikkert vi er gærne, men jeg tror vi hadde synes de var veldig rare også hvis de hadde gjort det. Vi lekte mange leker. Vi hadde potetløp med svære poteter for og si det sånn. Vi fant hver vår partner, og bandt det ene beinet i den andres. Det var veldig gøy når man snublet, og pappa og jeg som liksom hadde funnet takten. Vi hadde også quiz, og vet du hva … pappa og jeg VANT med ETT poeng. Som om det ikke var nok, fikk alle barna GODIS!!!! Det var godt med godis, rettere sagt var det kjempe godt med godis. Dagen gikk fort, og plutselig var det kveld. Barna hadde øvd på en 17.mai dans, og sang «til dovre faller». Vi hadde øvd ganske lenge, og det var gøy å øve. Vi ble veldig glade når de voksne likte dansen vår. Etterpå gikk alle sammen bort til bordet, og spiste kjempegod mat. Ebba, Tuva og jeg koste oss med fisk og pommes frites, mens Tiril koste seg med chicken nuggets. Rundt bordet var det kjempegod stemning. Vi lo og snakket og var glade. Svenskene (Lisa og Johan på Rubicon) var til og med med på 17.mai middagen. De hadde vi blitt kjent med her på Marquesas. De var kjempe hyggelige og greie. Det var koselig når de kom om bord på Fatu Hiva og gratulerte oss med 3 uker over havet. Og så fikk vi et større Sverige-flagg som var litt morsomt😊. Vi koste oss rundt bordet. Noen hadde planlagt en quiz der vi fikk kjærligheter når vi svarte riktig. Etter maten hadde vi dessert. Jeg bestilte en bananasplitt og det var så godt og søtt. En kombinasjon av banan, pisket krem, sjokoladesaus og vaniljeis!! Sååååååååå godt. Etter middagen tok vi jollene til båtene, og la oss i senga. Dette hadde vært en fantastisk dag, vi haddefeiret 17.mai på andre siden av jorda.

 

For lenge siden bodde det kannibaler på Nuku Hiva. Jeg har hørt at den siste gangen de spiste mennesker her på Nuku Hiva var i 1907! Det er veldig rart at de i det hele tatt har spist mennesker. Det høres ikke noe godt ut. På kannibal-plassen var det masse tikier og noen gamle scener. Det er rart å tenke på at her, akkurat her vi står nå har det vært mange folk som så på en som ble halshugget. Hvis dere ikke vet hva en tiki er, så er det guder som folk i Fransk Polynesia trodde på før. De trodde at tikiene hold onde ånder borte fra dem, og at de brakte dem lykke. F.eks Kon Tiki var solguden. Vi kjøpte en tiki på Fatu Hiva, sånn at den kan passe på oss på turen, også er det kult og ha en tiki som et minne. Som kommer fra Fransk Polynesia, og enda kulere: en tiki fra Fatu Hiva hvor Thor Heyerdahl og Liv bodde.

På Nuku Hiva har vi gått mange fine turer. Vi har sett Fransk Polynesias største tre. Det var stort skal jeg si deg. Det het Banyan.

 

Når vi skulle gå opp et stort fjell på Nuku Hiva var det som om jeg ikke tenkte på at det var slitsomt en gang. Bare å gå opp sammen med familien min og kose seg. Finne seg en fin stokk og sånt. Når vi endelig tok steget på toppen av fjellet. Da så jeg hvite strender, turkist vann med svære palmer som vaier frem og tilbake. De står som noen stive stokker og bladene går opp og ned med vinden og bærer på tunge kokosnøtter. I luften ser jeg en stor fin fugl med vingespennet sitt ut i siden som svever over Nuku Hiva. Nede på stranden så gikk det an å snorkle med Manta Rays (veldig store rokker) men vi så ingen. Med la den gå, kanskje vi ser noen Manta Rays senere på turen. Jeg vet om vi gjør det eller ikke. For jeg er litt sent ute med å skrive om Nuku Hiva (jeg befinner meg nemlig i Tuamotu) dere får bare lese om «Tuamoto paradiset» så finner dere det ut, jeg røper ingen ting😊.

 

På Nuku Hiva har vi ridd på hest, vi har feiret 17.mai, vi har sett Fransk Polynesias største tre, vi har gått opp høye fjell. VI HAR GJORT MYE FINT, PÅ NUKU HIVA

 

ALBERTS SEILTEORIER!!

Når båten jibber så kommer vinden bakfra, og storseilet bytter side. Et skjøte er et tau som strammer seilet inn og ut, Et fall er et tau som heiser seilene. Babord=venstre=rød farge, styrbord=høyre=grønn farge.

2 thoughts on “NUKU HIVA

  1. Så godt å høre fra dere igjen❤️gutten min😊Så fint og interessant du skriver, kjære Albert, jeg lærer masse👍😊Ønsker dere alle fortsatt gode dager og mange flotte opplevelser❤️❤️❤️❤️

    Like

    1. Hallo farmor, jeg koser meg her nede i varmen. Tusen takk for fin kommentar❤️. Det er så koselig når vi får så fine kommentarer hjemme fra, og ikke minst dere. Jeg koser meg MASSE. 1000 klemmer fra Albert.

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s