Opplevelser på San Blas

(Albert, februar 2018, San Blas øyene i Panama)

Etter fem slitsomme dager på havet med sterke vinder, kom vi til det vakre og palmefulle San Blas i Panama. San blas er kjent for sine vakre korallrev, masse palmer og Kuna indianere.

På den første øyen vi var på i San Blas var det masse fine koraller, fargerike skjell og ikke minst kokosnøtter i alle fasonger. Hver morgen kommer det noen menn eller damer i en slags trekano. Noen ganger selger de fisk og noen ganger kokosnøtter eller fine hjemmelagde smykker og armbånd. En dag dro vi inn på stranda for å bade. Etter vi hadde kost oss med badingen og snorklingen, utforska vi øya. Litt borti øya, der bak et volleyballnett så var det en liten bar på en måte. Der solgte de kokosnøtter. Han som var der slappet av i en hengekøye. Når vi spurte om vi kunne få en, gikk han inn i teltet sitt, kom ut med en kokosnøtt og gikk bort til en benk. Han grep tak i en machete, hakket et lite hull i kokosnøtten og gav den til meg. Da drakk jeg av den. Det var kjempe godt det smakte nesten litt søtt.

Visste du forresten at alle verdens 300 arter av kokosnøttpalmer trolig stammer fra områdene rundt Colombia og Panama? Noe annet interessant er at alle kokosnøttpalmer har et palmehjerte, og dersom  man høster det fra palmen (palmehjerte er visstnok en delikatesse) så dør hele palmen.

Jeg elsker å snorkle. Jeg liker alle farger og koraller og liv i vannet. Det er så vakkert. Sånne syn ser man bare her ass. Det fins så sykt mange forskjellige fisker og koraller så det er bra vi har en kjempe stor bok med korallfisker, en liten bok om koraller og korallfisk og et brett om mange forskjellige skjell og tre brett om fisker.  Når vi skal snorkle er det noen ganger vanskelig å feste ankeret vi har i gummibåten, for det skal ikke treffe korallene. Da gjelder det å sikte godt mot sandflekkene.

På Sam Blas lever det en urbefolkning som heter Kuna indianere. De er kjempekorte, de kjører rundt i sine små kanoer når de skal selge noe, og de er veldig flinke på og lage ting. På San blas er det VELDIG mange palmer, og alle er det noen som eier, viss du plukker noen kokosnøtter blir de veldig sure, da er det som å stjele fra en annen. Kuna indianere har telefoner men ikke så mange ladere, derfor kommer de kanskje ombord oss noen andre, men de har ikke gjort det hos oss.

Et sted i Sam Blas er det masse strøm, så vi måtte jammen feste et tau i båten sånn att vi ikke fløyt vekk. Vi har en oppblåsbar kajakk som vi fikk av morfar, den funker kjempebra. Vi skulle prøve og kjøre fra stranden mens vi satt i kajakken, og vi ble taua av pappa i jollen. Når vi skulle gjøre det gikk det ikke så fort som vi hadde trodd fordi det ikke var så mye strøm langs stranden. Den andre familien spurte om vi ville komme over til de og bade, det gjorde vi. Når vi bada så greide jeg ikke og ta tak i stigen eller tauet Da prøvde jeg og kråle så fort jeg kunne, men strømmen var for sterk så jeg greide det ikke!! Så skjedde det samme med Tuva og Ebba. Da kom TK for å hente oss med jollen.

I går kjørte vi til en fin strand og spiste lunsj på en restaurant. Etter det gikk vi litt i gatene og kikka litt i noen butikker. På veien til stranden så vi en liten bar som var en flyte brygge med en Tarzan sving på toppen. Etter vi hadde gått litt i gatene dro vi dit for å slenge oss i Tarzan svingen. Den fungerer sånn at man skal ta tak i et tau som henger ned fra en dings så slenger man seg ut og hopper ut i havet. Det er kjempe gøy!!!!!!!!!!!!!!! Over til noe annet. Etter det dro vi til en havn for å sjekke inn, bla bla bla etter det så dro vi hjem til båten og på veien så vi apekatter som gikk på to bein, slengte seg i trær og var veldig morsomme (de var ville) etter vært kom det en gjeng folk som matet dem med Cheetos. Når de matet dem så tok apene den ut av hendene til dem akkurat som mennesker. Dersom jeg skulle vært et dyr tror jeg at jeg ville vært apekatt. Etter dem kom det en familie som matet dem med bananer og apene skrelte dem selv! Bananene altså.

For ikke så lenge siden var vi på en restaurant med flaggermus som fløy runt og hang på et brasiliansk flagg. De liker nok Brasil best.

Ellers skrev jeg for litt siden en skoleoppgave om hva man ser og hva man hører. Her er det jeg skrev:

Jeg kan høre bølgene bruse inn mot revet, og lange palmer med blader på toppen som beveger seg med den deilige brisen. Jeg kan se bølgene bli skjøvet oppover stranden. Man tror man vet hvor høyt de skal gå, men så går de lenger. Utover havet så kan jeg se et lite glimt av en lang øy som blir gjemt bak skyene. Men ellers ser jeg langt langt utover det vakre og store Karibien. Den hvite gummibåten som er av merket Highfield går litt opp og ned med bølgene, og plasker litt. Når jeg ser bak gummibåten kan jeg se en katamaran som kommer med masse folk på. Når den har kastet anker er en mann med litt rynker som bader med hunden sin. Hunden bjeffer før den tar et byks med bakbeina og hopper ut i den glinsende, lyse blå sjøen. Over skinner den varme og store sola helt opp over palmene, og skyene med den lyse blå himmelen.

 

 

Litt slitsom seilas fra Aruba til San Blas.

Mamma, Ebba og jeg på en kokosnøttbar på San Blas.

Kokosnøttene var kjempegode.

Kunafolket kom ombord for å selge flotte ting som de hadde laget.

Alt dette hadde de laget selv.

Fin liten øy på San Blas.

Det var nok av palmer å klatre i.

Blant hyttene på San Blas.

Tiril, Tuva, Ebba og jeg på restaurant på San Blas.

Flaggermusene var to meter over hodene våre på restauranten på Isla Linton.

Morsomme aper på Isla Linton.