Intervju med pappa

(Albert 13 feb på vei fra Curacao til Aruba)

Hei folkens! Nå skall vi snart inn i Panama-kanalen og vi forlater Curacao der vi har vært i over TO uker.

Det var gøy å få besøk av fetterene mine, da kunne jeg endelig leke med noen norske gutter. Men jeg greier meg med jenter og 😊. I norsken på skolen har jeg hatt om intervju og intervju teknikk, så jeg har tenkt og fortelle dere om det. Jeg var interessert om å høre hva pappa syntes om turen, seiling og hva som egentlig skjedde da vi ble bordet av kystvakta. Her nede er mine spørsmål og pappas svar.

Hva ser du frem til på denne turen?

• Jeg ser frem til veldig mye på denne turen her, men hvis jeg skal trekke frem noe som er ekstra viktig for meg så er det å få være sammen med familien min og bruke mye tid på familien og få dele mange spennende og fine opplevelser og stunder sammen med familien.

Hva følte du da du ble bordet av kystvakten for ikke så lenge siden?

• Ja det stemmer det.. vi ble bordet av kystvakta utenfor Curacao. Ja, det er alltid sånn at når man sitter på natta så ser man jo efter andre båter og er på vakt i forhold til ting som kan skje. Plutselig kom det en båt snikendes opp uten lanterner. Den var helt svart og jeg tenkte hva er det som skjer nå. Jag tenkte att det kunne være alt fra pirater til andre ting. Da blir man veldig på vakt, og man skvetter jo veldig. Men så gikk det litt tid, og etter hvert så tentes en kjempesterk lyskaster som lyste opp hele båten. Da begynte jeg og lure enda mer på hva dette hva som holdt på å skje. Men så kalte de oss opp på VHFen, og sa at det var kystvakta og da ble jeg roligere for kystvakten er jo ingenting å være redd for. Det som skjedde siden var att de kom ombord i båten for å se at alt var i orden og da gikk alt greit men jeg skvatt veldig og ble litt redd til å begynne med innen jeg forstod hva som skjedde.

Er det noe du vil se eller håpe på å få spise på turen?

• Jeg håper virkelig at vi får sett haier. Der er noe som jeg ser frem imot. Jag håper vi får se det når vi kommer til Stillehavet. Siden håper jeg vi får sett krokodiller i Panama. Ellers håper jeg generelt på att vi får se mye dyr, planter, koraller og liv. Både på land og under vann. På Galapagos og på andra øyer. Så håper jeg på å få smake og spise nye ting, teste nye smaker.

Trives du på sjøen og blant strender?

• Jeg stortrives på sjøen. Jeg syntes det er veldig fint. Det er veldig fint å få være så nær naturen og så synes jeg det er spesielt flott når familien er med da.

Er det noe du savner hjemmefra?

• Det er masse jeg savner hjemmefra. Først og fremst familie og venner selvfølgelig. Men så kan man savne huset sitt noen ganger og at ting er mer praktisk. Man kan også savne snøen og spesiell type mat, masse forskjellig men stort sett går det bra.

Er det noe du er redd for på turen, at noe skal skje?

• Det er ikke noe spesielt som jeg er redd for men jeg har veldig respekt for det som vi skal gjøre og for de krefter som finnes med vind og sjø og alt sånt. Men det jeg er mest engstelig for er at noen skal bli syke eller slå seg, eller et eller annet som gjør at man må til sykehus eller lege. Så det gjelder og være litt forsiktig.

Det var koselig å intervjue pappa fordi jeg følte jeg var en journalist, og vi tok opp intervjuet på telefon. Neste gang jeg skriver så kanskje jeg skriver om indianere som vi kommer til å møte i San Blas (Panama). Vi seiler i morgen, og regner med å være fremme om 4 – 5 døgn.

CIAO!!:-)<<<<
gt;<<
r man først skal bli bordet om natta er det godt at det er hyggelige folk fra kystvakta som dukker opp.

<<
ba filmet intervjuet

<<
isefint på stranda.

<<
rfisler liker også Cola.

<<
urnalisten.