Venezuela

(Ebba, 22 jan, Los Roques/Venezuela)

Nå skal jeg skrive litt om Venezuela. Dette landet er ett land med mye ressurser som alikevel ikke klarer å ta vare på innbyggerne sine . Derfor drar vi til Los Roches som er en liten del av landet. Det er så vidt folk der og helt trygt. Jeg bare sier ifra om at dette blogginnlegget vil bli veldig langt 😊

Vel vi kan jo starte med litt fakta. Hovedstaten er Caracas og det bor ca. 30 693 872 innbyggere der. Total arealet er 912 050 km2. De har katolsk kristendom som religion og nasjonaldagen er 5 juli.

I Venezuela har de ikke demokrati, så i 1998 tok Hugo Chavez over makten og skapte uro og fattigdom i Venezuela.  Da han døde av sykdom kom det en person man kaller en  statsoverhode som het Nicolas Maduro. Nå prøver han å gjøre Venezuela om til det vakre og fine landet det en gang var.

Kristoffer Colombus ankom Venezuela i 1498. Venezuela var i den tidlige kolonialiseringsfasen av liten interesse for det spanske imperiet fordi landet var krevende å erobre og hadde få ressurser i form av gull, sølv og slavearbeidskraft.

I 1914 ble det funnet olje i Venezuela, og i løpet av de neste tiårene bygget landet seg opp som en av  verdens største oljeeksportører. Daværende president Hugo Chavez innførte vekslingskontroll i 2003 for å hindre kapitalflukt. Økende forskjell mellom den offisielle og svartebørsbaserte vekslingsraten har vært en medvirkende årsak til at landets skyhøye inflasjonsrater og økonomiske problemer.

 

TRAGEDIEN OM VENEZUELA

Verden er så urettferdig! Vi i Norge har nok mat, nok medisiner til alle slags sykdommer, et fantastisk demokrati og trygge veier men, hvis du en dag gidder å slite deg bort til PC for å lese bare ett par sider om Venezuela vil du ha noe annet å tenke på å kanskje bli ti ganger så takknemlig for det du har. Jeg gjorde det. Jeg leste om Venezuela og fikk 100 nye spørsmål om livet. Her kommer et lite bidrag av hva jeg fant på internettet:

Endeløse køer av fortvilte mennesker foran supermarkedene. Sykehus der folk dør på grunn av mangel på medisiner. Plyndring av varetransporter og forretninger. Dette er Venezuela – 17 år etter at den tidligere fallskjermjegeren Hugo Chavez ble president og startet sin bolivarianske revolusjon.

« Det vi driver med her i Venezuela , er å overleve», sier en kvinne i en fattig bydel i hovedstaden Caracas . Hun og familien tilbringer nå rundt 35 timer i uka i kø for å skaffe nødvendige matvarer som ris, bønner, mel, smør og pasta. Og enda verre er det hvis en i familien trenger medisiner eller legehjelp.

Slik har de det der nede. Og ikke nok med det, prisøkningen blir bare større og større. Det vil si at, hvis en person har klart å skarpe sammen 100 kr vil han kanskje få 4 l melk for pengene. Men bare neste dag så har prisen økt og for 100 kr får du bare en halv liter melk. Kan dere skjønne det, ELLER? For meg virker det ikke så rart at ikke så mange har hus eller transport der nede.

I går gikk vi en liten tur å så oss litt om på den fine øya Los Roches. Det var masse bilder malt og tagget opp på veggene av selveste Hugo Chavez. Mamma prøvde å ta ett bilde for å legge ut på bloggen men, ble stoppet av en mann som fortalte at det ikke var lov. Merkelig?

Det var ikke folket som gjordet eller bestemte at Chavez skulle dø. I juni 2011 ble han tatt av kreft og det var vanskelig å fortsette å være president. Mars 2013 tapte han kampen mot kreften, og hans nære medarbeider visepresident Nicolas Maduro overtok makten. Stakkars fyr som måtte ordneopp i alt kaoset Chavez hadde laget.

Mange eksperter med gode kontakter sier at det er et økende press fra Maduros nære medarbeider for å få han til å trekke seg.

Håper dere lærte noe om Venezuela og åpnet øynene for de som bor der.

“Bassenget” Los Roques.

Landsbyen i Los Roques.

De to båtene på tur har ankringsplassene for seg selv.

På stranden.

“Butikk” på stranden.

Hav møter hav.

Finfin strand.

Vekslende vær.

Gatekjøkken på Los Roques.

Fortsatt var Chavez overalt.

Juletre av konkylier.