Svømmer med hvaler

(Albert, Tonga, september 2018)

Som vanlig lå Ebba og jeg foran i forpiggen. Vi befant oss i en hvit og mørkeblå seilbåt på Tonga. Jeg husker ikke riktig hvordan jeg våknet, men sola skinte mellom skyene og inn i vinduet vårt. Jeg hørte fuglene som pep, palmebladene som raslet. Det salte vannet som bruste i rytme oppover steinene. Morgenstillheten var herlig. Jeg visste at ute i cockpiten satt pappa og tok sin morgenkaffe. Jeg synes at morningene her er så fine. Jeg våkner opp og tenker: Dette blir en super dag. Ute er den friske morgenduften jeg liker så godt. Klokken var bare seks. Men den tiden kunne jeg bruke til å tenke på hvor kult og spennende det skulle bli å snorkle med knølhval, jepp, du hørte riktig. Vi skulle snorkle med knølhval. Det kan vi takke mamma for, jeg er så glad for at vi fikk gjort det før vi dro fra Tonga. Damen på seilbåten Blue zulu sa at de hadde vært en meter fra hvalene. Jeg håpet at vi skulle få oppleve det samme. Jeg gledet meg.

Foto: Kea

Vi måtte være der ganske tidlig for å få mest mulig tid til å lete etter hvalene. Jeg dro på meg shortsen min og t-skjorta mi. Jeg tok på meg genseren også, det er sikkert litt kjølig på morningen. Når vi til slutt hadde pakket til turen, og spist en god frokost, kom vi oss oppi jolla. Mens vi kjørte stille inn til brygga, møtte vi TK, Janne, Tuva, Tiril og hyggelige Bjørn som vi ble kjent med. Bjørn er en god venn av TK som de hadde fått besøk av. Vi gikk inn i et hus og fant oss våtdrakter og svømmeføtter vi kunne låne. Masker hadde vi med selv. Jeg fant en våtdrakt til meg som passet perfekt. Unntatt at den var ganske stor under armehulene mine. Så når jeg tok armene opp og ned, føltes det ut som om det kunne komme en fjert der i fra når som helst. Plutselig satt vi i motorbåten på vei ut for å svømme med hvaler.

Foto: Kea

Vi hadde speidet i flere timer.

DER! Bjørn så noe. Og helt riktig, en hval to meter fra båten. Vi var klare med svømmeføtter og våtdrakt og dykkermaska. Alt skjedde veldig fort. Mannen som kjørte ropte at vi skulle hoppe ut i vannet. Ai, ai captain. Vi hoppa ut i vannet etter mannen. Nesten med en gang kunne jeg høre syngingen til knølhvalen. Så vakker den var. Det høres nesten ut som at den lider. Den vakre sangen trengte inn i ørene mine. Det hørtes ut som at man kunne høre sangen i hele Stillehavet og over vann. Men over vann hørte jeg ingenting. Det var som å ha på seg headset. Og der, langt der nede så jeg en STOR skikkelse. Jeg så omrisset av den. Den sto rett opp, med finnene rett ut. Det minnet meg egentlig ganske mye om Jesus statuen i Rio. En annen skikkelse svømte rundt den, den var helt lik, bare mindre. Det var knølhvaler. Så oppdaget jeg at hvalene kom nærmere. Rundt meg hadde jeg Guiden, Ebba og mamma og pappa. Vi holdt hånd i hånd. Jeg er sikker på at jeg hadde vært svett i hendene over vann. Jeg kjente spenningen fra topp til tå. Nå hadde babyknølhvalen nådd oss. Og den danset og lekte i vannet, den var ca. 3 ganger så stor som pappa. Jeg visste at den ikke var i nærheten så stor som muttern hans. Spenningen boblet i meg nå. Alle musklene strammet seg. En HALV METER fra meg var en voksen knølhval på 15 meter. Det er 3 meter lengre en vår 41 fots seilbåt! Den var så stor, men også så vennlig. Den svømte rett ved siden av oss, og viste frem siden på seg. Den smilte, og plutselig var jeg roligere. Jeg bare lå der og fløt mens en knølhval hadde en liten spasertur foran oss. Også gled mamma og baby knølhvalen lengre unna, til vi bare så to haler gå opp og ned i takt. Til slutt hadde de svømt til vi ikke så dem lenger og ut i det blå.

Vi hadde snorklet en halv meter fra en mamma og baby knølhval.

Dette er noe jeg kommer til å huske hele livet.

Så fantastisk og vakkert.

WOW!

Siden Tonga, hvor vi snorklet med hvaler har vi vært på Fiji og er på Vanuatu nå. Her kan man se en levende vulkan med sprutende lava. Fortsett å les bloggen vår, hvis du vil høre om det. CIAO!

Foto: Kea