Nok en øy i horisonten

(Ebba, Fiji/Savusavu, september 2018)

Tuva, jeg og resten av gjengen koste oss i den lille fossen på Fiji.

Nå har vi nok en gang dratt fra en øy. Denne gangen var det Fiji. I skrivende stund er vi ute på havet på vei mot neste øy, Vanuatu. Hjemmet vårt ligger veldig på skrå for tida, noe som kan føre til både fordeler og ulemper. For det meste sitter vi bare og leser, eller gjør skole, så vi skal nok komme oss gjennom disse 5 dagene på havet😊. På Fiji gjorde vi mye gøy i vellykkede forsøk på å utforske øya. Dere skal få høre om alt vi gjorde, og fakta om både Fiji. Kjør i vei!

Da vi kom til Fiji fikk vi et veldig bra første inntrykk med tollerne som kom til oss med en gang, slik at vi kunne få sjekket inn i landet. Dermed hadde vi fri adgang til land. Senere på kvelden dro vi til en veldig liten, men veldig koselig restaurant. Maten der var så god at det endte opp med at vi gikk der fire kvelder den ene uka vi var på Fiji. Selve stedet hvor vi lå med båten kunne minne litt om Bora Bora med de trange gatene, og variasjonen mellom små, slitte bygninger og nye, moderne hus.

En dag bestemte vi oss bare for å ta oss en skikkelig kreativ, morsom og spennende dag. Vi leide oss en mini buss med plass til 9 i (vanligvis ville vi vært 8, men en andre båten, KEA, hadde besøk av en veldig trivelig kar som het Bjørn). Vi måtte også «leie en mann» til å kjøre bilen for oss hele dagen. Her sitter de nemlig på høyre side når de kjører, altså ble alt stikk motsatt. Når man ikke har noe trening i dette kan det fort bli veldig forvirrende, så vi kom fram til at det var enklere om en lokal kjørte. 🚌

Først kjørte vi til en KOPRA fabrikk, hvor vi lærte hele prosessen om hvordan kokosnøtter blir til brukbar olje. Dessverre var ingen av maskinene i bruk for tiden, men vi lærte en hel del. Visste du for eksempel at en palme kan lage 60-80 kokosnøtter på et år, noe som kommer an på hvor stor palmen er. På denne fabrikken høstet de inn 5.000 nøtter per dag. Det er veldig mange nøtter, men for disse 5.000 nøttene får du kun 200 liter olje. Hver liter trenger nemlig 15-20 nøtter. KOPRA er det tørkede kjøttet fra kokosnøtt. Da vi kom inn i den største bygningen, så vi haug på haug på haug med massevis av tørket kokoskjøtt. Noen av haugene var nesten 5 meter høye (etter hva jeg kan huske). Dette kokoskjøttet er en veldig viktig ingrediens i produksjonen av margarin, kokosolje, såpe, sjampo og diverse salver og kremer. Kanskje du en dag smører deg med en krem i ansiktet etter å ha vasket håret, og uten å vite det er den viktigste ingrediensen i dette sendt hele veien fra Fiji 😉. Mye av denne KOPRAEN vi så inne i bygget hadde fått skader etter insekter, og måtte derfor gjennom en mye lenger rengjøringsprosess. For selvsagt er alle produktene de selger fullstendig rene og hygieniske.

Kopramannen, jeg, Albert og Janne synes kopra er spennende.

Etter en stund fortsatte vi på turen mot en liten landsby. Da vi kom ble vi møtt av en rund, kjærlig dame som tok imot oss og viste oss landsbyen sin. Det første vi måtte gjøre var å gå til høvdingen. Det var første gangen vi måtte gjøre noe sånt, og med en gang man kom inn i huset der han satt følte jeg en enorm ærefrykt for han. Mannen var svært gammel, tannløs og med store buskete bryn. Likevel virket det som at han var som en slags konge for de som bodde der. Vi måtte av med sko, og sette oss rolig ned foran han. Jeg ble veldig lettet over at vi hadde med en gave i form av en busk med røtter til han, for han virket litt betenkt, og jeg forsto godt hvorfor. Her kommer det 9 fremmede mennesker i en liten buss, og tramper inn i landsbyen hans. Uansett. Gaven som nå lå i armene på Albert var en slags merkelig rot-frukt som blir kalt KAVA. Kava er visst en gammel kulturplante, og kan brukes i en drikk som utvinnes av røttene dens. Den er i slekt med svart pepperen, begge har hjerteformede blader, og også KAVA har smak av pepper. KAVA inneholder ikke alkohol, men har en beroligende og bedøvende effekt. Den kan også brukes i seremonielle anledninger, for det meste holdt av menn. Den som har høyest rang i selskapet får smake først.

En litt moderne høvding.

Vi forsto ingenting av hva han sa, men etter hver setning skulle vi klappe. Det ble en litt merkelig stemning, men hele tiden hadde jeg en tanke gjemt langt bak, og det var jo at dette er jo utrolig spesielt. Heldigvis fikk vi «tillatelse» av den tannløse høvdingen, så vi begynte på en spasertur rundt i landsbyen. Landsbyen besto av små falleferdige hus, og da vi gikk forbi disse bygningen fikk jeg en tanke om at «hvis vi hadde sett de husene i Norge ville vi aldri trodd det var noen som bodde i dem». Men som jeg fra før allerede visste, så er det annerledes her. Hele tiden mens vi gikk på den smale grus-stien, hadde vi en hel flokk av glade små barn som brukte hver minste lille sjanse de fikk til å stirre opp på oss med nysgjerrige små blikk. Alle barna var under 6 år, for alle over var på skolen den dagen. Slik jeg så på det hadde alle som bodde her et veldig godt liv. De hadde en strand like i nærheten, en elv like ved, og fine forhold til å gro ting. Alle vi så på veien virket glade og fornøyde, og det skal jeg si dere, det varmer et hjerte😊. Etter at vi hadde sett kirken gikk vi dit hvor damene satt og gjorde håndarbeid. Ettersom de ikke hadde så mye å lage ting av, syntes jeg de gjorde en utrolig bra jobb. Alle smilte og strålte ut en slik takknemlighet du aldri vil kunne se hvis du kjøper klær på H&M eller CUBUS 😉.

Videre hadde vi en fantastisk dag. Vi gikk tur i regnskogen og tok et deilig, avkjølende bad i et fossefall på veien tilbake til båthavna.

Fiji har et innbyggertall på 886 450 mennesker– En oppdagelsesreisende som het Abel Tasman oppdaget øyene til 43, men de første innbyggerne kom fra Sør-Asia lenge før den oppdagelsen.

På Fiji fins det 855 øyer, 110 av de er bebodde– Omtrent 70 prosent av befolkningen bor på Viti Levu. 37,5 prosent er etterkommere av indere. Engelsk, Fijiansk, og Hindu er offisielle språk.

Nasjonaldagen er 10.oktober– Nasjonalsangen heter: «God Bless Fiji» som på norsk er «Gud Velsigne Fiji»

Der fikk du litt fakta om selve Fiji også.

Håper alle fortatt har det bra og koser seg. Klem Ebba.

Foto: Kea

6 thoughts on “Nok en øy i horisonten

  1. Tusen takk for flott, velskrevet, interessant hilsen, Ebba❤️Ja, tida går fort, og jeg ønsker dere alt godt med fine opplevelser på siste del av turen😊Snart skal Ula gjøres klar til dere kommer hjem!! Gleder meg veldig til det 😊Klemmer til dere alle❤️❤️❤️❤️

    Like

  2. Herlig innlegg. Lyst til å bytte? Snø på toppene, mye vann i elvene (gøy), gjørmete å sykle. Mørkt, kaldt og vått. Fiji og Vanuatu frister bittelitt mer.

    Like

    1. Hei Hans, så hyggelig å høre fra deg. Her nyter vi de to siste månedene med sol og varme før hjemreisen går fra Ny Zealand.
      På Bora Bora sendte jeg et postkort. Har det kommet fram? Nysgjerrigheten må jo komme fram i blandt.
      Klem Ebba😊

      Like

Leave a comment