Vi hadde en utrolig lang reise som ble annerledes enn jeg, mamma og Albert hadde tenkt. Det startet med at klokka ikke ringte kl.03.00 sånn som vi hadde trodd, derfor fortsatte vi å sove til klokka ble 4.00, da kom reddningen vår, nemlig at farmor ringte å lurte på hvor langt vi hadde kommet…Heldigvis rakk vi flyet som gikk 06.10. Pleier ikke å skje, typisk at det skjer i dag.
Når vi kom fram til flyplassen i Paris var det bare å spurte til bussen for å komme med den første som gikk, vi skulle nemlig til en annen flyplass. Vi hadde ikke hellet med oss og kom dermed på 3 buss. Tiden begynte å renne fra oss å stresset økte hos alle. Bedre var det ikke at de franske lastebilsjøførene demonstrerte akkurat denne dagen og kjørte i sneglefart. Vel framme på flyplassen hadde vi kun 30 min til boarding. I all den stressen som oppsto og vår elendighet for fransk var det neste som skjedde at Tuva og jeg gikk oss bort, lang historie…Deretter kom politiet å evakuerte hele området p.g.a mistenkelig frakt fra noen. Alt gikk bra til slutt med god hjelp fra en koselig fransk familie og vi kjente at reisen begynte å snu. Vi kom oss på flyet og da vi landet i Martinique sto Tor Kristian og pappa og ventet på oss sammen med ett Karibisk jule kor som sang julesanger. Å våkne opp i lugaren med Albert ved siden av meg var den beste delen av alt. Den varme ganske tykke luften med en svak bris i ansiktet, lyden av bølger som slår imot båten og det å sitte ute i bare truse og t-skjorte å se på at solen står opp sammen med de jeg elsker mest av alt, det er ingenting som kan slå den følelsen.
For å avslutte dette innlegget vil jeg takke for alle klemmene og tårene jeg fikk ha med dere før vi dro. Takk for alle de fine og morsomme gavene forresten, ble helt rørt. Albert og jeg har snakket masse om at vi kommer til å savne alle dere hjemme i Norge så utrolig mye og at vi er så utrolig takknemlige for det vennskapet vi har knyttet til dere, vi ses om ett år kos dere masse og lev livet så lenge så går tiden fortere 😉
ulafamilien.com 
Kjære Ebba, Albert, Maria og Karl Ludvig. Her sitter jeg på jobb på toppen av Borgeåsen i Porsgrunn og leser innlegget- og får tårer i øynene. Du skriver så fint, Ebba:-) Det er litt typisk den turen- eller litt typisk mamma… haha.. Godt dere endelig kom dere frem, og nå har begynt på det fantastiske eventyret dere har foran dere. Her er det ingen varm bris, og jeg kan heller ikke sitte i bare trusa… haha…Det er surt ute, og isete og glatt. Nyt hver eneste dag- nyt tida med hverandre. Vi savner dere allerede! Blir supergøy å følge dere vider! Mange varme klemmer til dere alle sammen. Glad i dere! Stor klem fra Kristin
LikeLike
Tusen takk for flott hilsen og klemmer til dere alle😍Mine kjære❤️
LikeLike
Hej fina galna familjen! ❣️
Vilken tur att ni har en blogg så vi får följa med er fantastiska resa-på ett hörn.
Extra härligt Ebba med din talang för att skriva-en riktig författare.
Det lät domen förskräckligt stressig resa-lite som hemresan jag och Leia, du och din mamma gjorde för 11 år sedan hem från Puerto Mogan- fast tvärt om för vi kom ingenstans pga steik. Då var du bara 4 månader.
Ha det fantastiskt nu och njut av havet och solen och lugnet. Hälsa familjen! Kram Caroline &co
LikeLike
Superfint skrevet Ebba. Heldige oss som får være med på denne bloggen «live» på en måte;) Vi gleder oss.
LikeLike
God tur 🙂 Kommer til å savne deg masse, Ebba. Hils gjengen! Klem Lily
LikeLike
Hei Ebba, Albert, Maria, Og Karl Ludvig❤️ Alle sammen savner alle fire like mye som dere savner oss. Ebba foresten du burde bli forfatter😂 Men det jeg vil si er at Ebba du er omtenksom snill kul morsom og mye mere. Albert du er morsom snill kul og veldig omtenksom. Maria du har alltid tid og er skjempe snill. Og Karl Ludvig du er morsom omtenksom og alle dere er mye mer men har ikke tid til å si hvor glad jeg er i dere 4. Dere har en lang reise. Og ja som Ebba sier vi sees om et år. Store klemmer fra Lilly
LikeLike
Hei Tante, Onkel, Ebba og Albert😊
God Jul og Godt Nytt År fra alle oss i Pinaveien❤
Hilsen Tante Annette, Mats, Emma, Theo, Liam og Emil.
LikeLike
Herlig lesning Ebba!
Nå er det havet som kaller, hverken lumske vekkerklokker, franskmenn eller streikende lastebilsjåfører kan stoppe dere nå! Jeg er ekstra glad på dine og Alberts vegne: det dere vil oppleve det neste året kommer til å forme dere. En uvurderlig erfaring tidlig i et liv. (OK: jeg er kanskje litt inhabil, men tror oppriktig dette er bra for dere 😃)
Jeg er bittelitt misunnelig, men gleder meg til å følge med dere via blog’en. Hils Albert, mamma og pappa!
Resten av Sirkus Fremstad hilser og ønsker dere en god jul og trygg seilas!
LikeLike